Barrierene for å bruke «Trygt heim...» er lavere blant ungdom som ofte reiser med vanlige rutebusser. Derfor kan vi ikke trygt konkludere med at «Safe House...» bidrar til å redusere antallet skader.
Beskrivelse av ”Trygt heim for ein 50-lapp”
Fylkeskommunenes evaluering av prøveprosjektet 1.5-9.6.2002
En undersøkelse (hovedundersøkelse) blant et representativt utvalg ungdom i kommuner i Sogn og Fjordane med ulik bruk av tilbudet «Trygt hjemme..».
Formålet med undersøkelsene
Hovedundersøkelsen er gjennomført på Internett
Utvalg og rekruttering
Rekrutteringsmåte
Alle kjente «Trygt heim..» som en mulighet til å reise hjem, men de så ikke nødvendigvis sammenhengen med trafikksikkerhet. De mente imidlertid at foreldre er villige til å betale mye for at de (unge) skal bruke «Trygghuset...».
Multirespons spørsmål
Bruttoanalyser
Regresjonsanalyser
Mens prosentandelen viser hvor mange som bruker for eksempel tilbudet «Trygt heim.» i forhold til totalt antall enheter, indikerer oddsen sannsynligheten for å bruke tilbudet i forhold til sannsynligheten for ikke å benytte tilbudet. vi inkluderer forklaringsvariablene i regresjonen. Med andre ord, vi beregner hvor mye hver av de uavhengige variablene (forklaringsfaktorer) påvirker sjansene (sannsynligheten for) ved å bruke «Safe House...».
Inndeling av datamaterialet i hensiktsmessige grupperinger
Regresjonsanalysene vil dermed gi den «isolerte» effekten av hver av forklaringsfaktorene, som kan være kjønn, alder, bosted osv. kontrollert for effekten av de andre forklaringsfaktorene.
Ungdommene og deres bruk av sentrum i helgene
For 72 prosent av de spurte er festing en av aktivitetene de deltar på i sentrum i helgen. Mange drar også til sentrum for å gå på kino i helgen, 45 prosent av de spurte har kino som en av sine tre aktiviteter.
Hvordan kommer de seg til og fra sentrum
75 prosent av helgens kveldsaktiviteter handler om sosialt samvær, henge med venner og bekjente. Nesten 70 prosent av de spurte sier at dette er et av transportmidlene de bruker. Hjemme trygt..” nevnes av 25 prosent av de spurte som en av deres alternative måter å komme seg hjem på.
82 prosent av ungarbeiderne og 71 prosent av lærlingene reiser sjelden eller aldri med buss, tabell 5.6.
Kjennskap til ”Trygt heim...” tilbudet og vurderinger av informasjonen om
Hvordan fikk ungdommene kunnskap om tilbudet?
At en stor andel ungdom kjenner til «Trygt heim.», gir ingen indikasjon på hvor detaljert kunnskapen deres om dette tilbudet er. Svarene på spørsmålene om hvor de har fått informasjonen om tilbudet og deres vurdering av informasjonen kan gi oss en pekepinn på om tilbudet er godt nok profilert. Vi stilte følgende spørsmål: "Hvordan fikk du vite om "Trygt heim.."? Det var mulig å markere flere svaralternativer.
Halvparten av respondentene sier at de fikk informasjon om tilbudet gjennom venner og bekjente som en av de ca 2 informasjonskanalene de krysser.
Hvordan vurderer ungdommene informasjonen om tilbudet
De som benyttet tilbudet gir noe høyere poengsum enn de som ikke benyttet seg av tilbudet. Men selv blant de som benyttet seg av tilbudet er det bare én påstand som de sier seg «delvis enige» i gjennomsnitt, og det er at informasjonen var lett å forstå. Hvis en respondent er helt enig i alle påstandene, vil han/hun motta totalt 10.
I gjennomsnitt er totalsummen ca 4 for de som benyttet seg av tilbudet og 3 for de som ikke benyttet seg av tilbudet.
Bor ungdommene på steder som gjør det aktuelt for dem å benytte seg av
Avstand til sentrum
Gjennomsnittlig avstand fra sentrum er 9,4 km for de som mener at tilbudet ikke er aktuelt, men de fleste bor mindre enn 5 km fra sentrum. I Måløy, hvor tilbudet ble stengt etter prøveperioden, bor de aller fleste relativt sentrumsnært, i gjennomsnitt 6 km fra sentrum. Det betyr at noen av de unge bor lenger unna sentrum slik at tilbudet blir mer relevant for dem.
I Stryn, som er det andre området der tilbodet vart lagt ned, bur respondentane i gjennomsnitt i underkant av 17 km frå sentrum.
Bruken av tilbudet
De som har benyttet seg av tilbudet mener i større grad enn de som ikke har benyttet seg av tilbudet at «Trygt hjem.» bør være åpent for alle. Bakgrunnen for å inkludere antall skadde og drepte på .. lørdagskvelder i tillegg til natt til søndag er at tilbudet om «Tryggt hjem...» også kan påvirke reisemønsteret lørdagskvelder. Dette kravet innebærer at det skal være statistisk sikre (signifikante) endringer i antall skadde og drepte fra før til etter «Trygt hjem for en 50-lapp». Ble introdusert.
I før-og-etter-studien er effekten av 'Trygt hjem for en 50-lapp' på antall skader og dødsfall per Trendlinjen viser at antall skader og dødsfall per 10 000 økte noe i perioden før 'Sikkerhet i hjemmet '. hjem..' ble lagt inn. For å gjøre det lettere å tolke resultatene av Poisson-regresjonsanalysene har vi konvertert de estimerte effektene av 'Trygt hjemme...' til prosentvise endringer i antall skader og dødsfall i Tabell 9.5.
En mulig feilkilde er at det i perioden før innføringen av «Trygt heim.» var uvanlig høye skadetall. Et trygt hjem for en 50-lapp" hadde innvirkning på antall trafikkskader og dødsfall.
Hvilke faktorer betyr mest for bruk av ”Trygt heim
Hvor ofte reiser de som har benyttet ”Trygt heim
Fører ”Trygt heim...” til at de setter bilen igjen hjemme, eller fører det til at
Et av formålene med «Trygt heim.» er å gi ungdommene et tilbud om å reise hjem i helgen, som gjør at de lar bilen stå hjemme. 68 prosent av de 18 år eller over som har benyttet seg av tilbudet hevder det har ført til at de har latt bilen stå hjemme. Vi har gjennomført en binomial logistisk regresjon, hvor vi har brukt ulike tapsfaktorer for å se om det er enkelte grupper som i større grad enn andre hevder at «Trygt hjemme.» har ført til at de har latt bilen stå hjemme.
Denne andelen er lavere enn andelen av de som hevder å la bilen stå hjemme, noe som tyder på at «Trygt heim..» lyktes med å flytte trafikken fra privatbiler til kollektivtransport.
Betjening og betalingsvillighet
Betalingsvillighet for et bedre tilbud
Svarene på dette direkte spørsmålet om hva de er villige til å betale for et bedre tilbud sier derfor ingenting om hva en akseptabel pris er for et slikt forbedret tilbud. Dersom tilbudet er utvidet til å kjøre deg hele veien hjem både fredag og lørdag, uten å måtte forhåndsbestille: hvor mye er du villig til å betale for et slikt tilbud?". Gjennomsnittlig betalingsvillighet er 72 kr pr. de som brukte "Trygt Hjem.." og 65 kr for de som ikke brukte "Trygt Hjem..".
Konklusjonen vi kan trekke av dette er at de som prøvde tilbudet verdsetter en slik forbedring mer enn de som ikke prøvde tilbudet, og at en slik endring faktisk anses som en betydelig forbedring av tilbudet.
Hva ville de gjort hvis tilbudet ikke fantes
Ulempene
De som brukte "Trygt heim.." markerte i snitt 2,2 ulemper, mens de som ikke benyttet tilbudet markerte 2 ulemper. Selv de som ikke benyttet seg av tilbudet vurderer at det kun er én avgang/en avgangstid og at man må forhåndsbestille på enkelte ruter som de største ulempene med tiltaket. Forhåndsbestilling og at man må være flere anses også som ulemper blant de som benyttet seg av tilbudet, men ikke i samme grad som for de som ikke benyttet seg av tilbudet.
Prisen anses ikke som en ulempe blant de som har eller de som ikke har benyttet seg av tilbudet.
Fordelene
I tillegg gjør tilbudet at de slipper å tenke på hvordan de skal komme seg hjem om natten.
Forbedringer
Ikke-brukere – årsaker til at de ikke har benyttet ”Trygt heim
Hva skal til for at de skal begynne å benytte tilbudet
På samme måte som vi spurte om årsakene til at de ikke brukte tilbudet, spurte vi hva som skulle til for at de skulle begynne å bruke det. Kommentarene indikerer at dette er hovedårsakene til at de mener tilbudet ikke er gyldig. De fleste unge, nesten 90 prosent, kjenner til «Trygt heim.»-tilbudet, men å vite om tilbudet er ikke det samme som å vite hvor og når drosjene/bussene kjører.
Tilsvarende er sannsynligheten for å benytte tilbudet høyere blant de som har vanlig rutetilbud til sentrum lørdag kveld.
Tiltakets virkning på antallet skadde og drepte i
Datakilder
Anslaget er basert på opplysninger om antall skadde og drepte i trafikken i Sogn og Fjordane og andre norske fylker i årene fra og med 1987 til og med 2004 i perioden fra lørdag kveld 20.00 til og med søndag kveld kl. 18:00 Trygg hjemme.." er ikke tilgjengelig i sommerskoleferien, og derfor har vi fjernet skadetallene for perioden 20. - 20. juni. Opplysninger om antall skadde og drepte er hentet fra Statistisk sentralbyrå-registeret (SSB) av personskadeulykker anmeldt av politiet.
På grunnlag av opplysninger om folketallet beregnes det for hvert fylke og hvert år etter 1987 andelen 16-30 år i befolkningen.
Krav til en god evaluering
Safe House for en 50"-karakter ble igangsatt og videreført deretter.. e) Endringer i trafikkmengde, det vil si antall tilbakelagte motorvognkilometer i det enkelte fylke. Safe House for en 50"-kampanje etter kontroll av faktorene nevnt ovenfor. Trygt hjem for en 50”-rating, dette betyr at vi forventer å finne en effekt av kampanjen i den målrettede aldersgruppen trafikanter (16-30 år), men ikke like stor effekt i andre aldersgrupper. .
Årsaksmekanismen som formidler effekten av et tiltak må være kjent. Som nevnt har satsingen Trygg Hjem for 50-lapper som mål å oppmuntre unge til å velge kollektivtransport i stedet for å sitte eller kjøre bil om natten på søndager.
Undersøkelsesopplegg – opplegg for analyse av data
- Før-og-etterundersøkelser med sammenligningsgrupper
- Mål på virkning i før-og-etterundersøkelsene
- Multivariat analyse (Poisson-regresjonsanalyse)
I Poisson-regresjonsanalyse beregnes forventet antall personer skadd og drept som funksjon av en rekke forklaringsvariabler. Med partiell effekt menes effekten som variabelen har når man kontrollerer for effekten av alle andre variabler som inngår i uttrykket for å forklare forventet antall skadde og drepte. Slår man derimot sammen antall skadde og drepte for perioden før og etter, blir det
E (yi) = forventet antall skadde og drepte i målgruppe i for tiltaket e = eksponentiell funksjon, dvs. 2,7183 økt med en koeffisient βi q = trafikkmengden i millioner kjøretøykilometer.
Utvikling i antall skadde og drepte i Sogn og Fjordane perioden 1987-2004,
Før-og-etterundersøkelse med hele landet som sammenligningsgruppe
Poisson-regresjonsanalyse
Resultatene fra de ulike analysemodellene gir svært konsistente resultater; alle modellene viser en reduksjon i antall skadde og drepte i perioden «Trygt hjem for 50-åring» har vært gjeldende, og at reduksjonen er størst i aldersgruppen som. Dette gjør det også mulig å sammenligne resultatene direkte med figurene i tabell 9.1 og 9.2. På den annen side er analysene basert på svært lave skadetall, noe som tilsier at et fall i skadetall må være svært sterkt for at dette skal være statistisk pålitelig.
I dette tilfellet må reduksjonen i antall skader være ca. 40-50 % for at effekten skal være statistisk signifikant.
Nytte-kostnadsanalyse
Vi presiserer at dette er et svært usikkert estimat, da nedgangen i antall skadde og drepte ikke er statistisk pålitelig (signifikant). Analysene viser at den observerte nedgangen i antall skadde eller drepte i trafikken lørdag kveld og natt til søndag etter at «Hjemsikker for en 50-lapp» ble implementert, ikke er statistisk signifikant og kan derfor skyldes tilfeldige svingninger i antallet. av skader. . Fordi datamaterialet er lite (dvs. lavt antall skadde og drepte), kan det likevel tenkes at tiltaket har hatt effekt, selv om dette ikke kunne påvises med rimelig sikkerhet i denne studien.
Mens nedgangen er reell og ikke skyldes tilfeldige svingninger i skadetall, er det mulig det er andre forklaringer enn «Tryggt hjem...» på en slik nedgang.
Er skadetallene unormalt høye i før-perioden?
I de følgende avsnittene vil vi kort diskutere noen mulige feilkilder i tillegg til tilfeldige svingninger i ulykkestallene som en mulig årsak til denne nedgangen.
Har det vært en generell reduksjon i skadetallene i Sogn og Fjordane?
Det kan likevel tyde på at noe av nedgangen i antall skader lørdag kveld og natt til søndag kan tilskrives en generell nedadgående trend i antall skader i Sogn og Fjordane.
Bidrar ”Trygt heim for ein 50-lapp” til at flere setter igjen bilen hjemme?
Konklusjon
Undersøkelsesresultatene viser at mange oppgir at de velger å bruke tilbudet «Trygt heim.» natt til søndag i stedet for å kjøre alene eller dele med andre. Dette er en forutsetning for at det skal være en årsakssammenheng mellom «Safe House...» og reduksjon i antall skader. Et annet sterkt argument for videreføring av tiltaket er at resultatene fra delundersøkelse 1 viser at flere melder fra seg bilen som følge av «Safe House...».
En tilleggshypotese kan være at "Si!" det bidro også til behovet for å komme seg «trygt» hjem (med offentlig transport), noe som kan ha gjort massebruk lettere til en del av ungdomskulturen.
