Insentiver for hogst og leveringspresisjon er sannsynlige konsepter som vil være viktige og som alle tømmerkjøpere vil møte. Skogeiere som setter skogforholdene høyt som beslutningskriterium for hogst har lavere relativ hogst og høyere hogstvariasjon.
Avvirkning og struktur
Endringer i skogbruket av viktighet for tømmeromsetningen
Mer kunnskap om forskjellen mellom reservasjonsprisen og dagens pris og hva som kan gjøres for å eliminere denne forskjellen, for eksempel i form av tiltak, er viktig for å kunne ta grep i skogeierlaget som bidrar til mer fleksibilitet.
Tømmeromsetning i Norge – strukturendringer i førstehånds- og sluttmarkedet
For eksempel kan avtaler og allianser, strategisk atferd og markedskunnskap sette begrensninger, samt en rekke andre formelle og uformelle forhold, inkludert graden av informasjonsflyt. Dette kapittelet diskuterer derfor viktig utvikling på trelastmarkedet de siste tiårene samt tilpasninger av norsk trelastsalg.
Historikk
Historisk utvikling av tømmerprisfastsettingen
Det førte til at myndighetene innførte en to-prisordning, hvor trelastindustrien ble ilagt en avgift på tømmeret den kjøpte – som så ble videreført som tilskudd. På grunn av uro rundt tømmerprisforhandlinger ble det fra 1955 innført en treårig hovedavtaleordning, som senere ble erstattet av kortsiktige hovedavtaler (ett år fra 1962) til 1968.
Omsetningsformer for tømmer
Prinsippet for systemet var at de registrerte parsellene til ulike skogeiere ble samlet i kbm-serier, bestående av ved hogd i et gitt geografisk område. Til tross for den nære tilknytningen til landbruket er handel og salg av tømmer definert som industriproduksjon i EØS-avtalen.
Bonusordninger
Disse avtalene har sin misjon ved at de gir insentiver for en bærekraftig løsning over tid. Samtaler med bransjeaktører tyder også på at disse meglerne har vært flinke til å organisere flytting av tømmer og at de derfor ser at dette fortsetter.
Dagens bruk av virkemidler
Mens det så langt har vært mye fokus på såkalte kundeorienterte leveranser (rett kvalitet i rett mengde til rett tid), er det en utfordring fremover også å ta hensyn til at skogeierne er blir stadig mer annerledes og perifert i forhold til skogbruket som virksomhet. Skog • Prisfastsettelse en gang i året • Total leverandørbonus (20 kr/kbm bart sagtømmer, 10 kr/kbm for andre sortimenter og treslag).
Virkninger av ulike virkemidler
- Totalleverandørbonus
- Sesongavhengig pris
- Grøntlager
- Bonus for store kontrakter
Hovedårsaken til dette er at det meste av hogst nå er mekanisert og overlatt til hogstbedrifter. Dette er et eksempel på hvordan demokratiske prosesser også vil legge begrensninger på utformingen av kontrakter, d.v.s.
Nærmere om bruk av virkemidler
Bruk av virkemidler i tømmeromsetningen
Økte inntekter utenom skog fører til (utsatt) reduksjoner i hogst og investeringer (Tahvonen og Salo 1999, Sørflaten 1989). Off-mill arbeid fører til en negativ innvirkning på hogst og investeringer (Ringstad et al. Siden skogeiere er forskjellige med hensyn til de tre hovedfaktorene nevnt ovenfor: eiendomsegenskaper, eierkarakteristikker og økonomiske forhold), kan det være .
Dersom skogsinntekten betyr mye for husholdningen, kan det være et ønske og behov for å sikre vedprisen for en gitt periode framover. Inntektsbehov knyttet til uforutsette utgifter eller investeringer kan gi anledning til krav om forskudd på tømmeroppgjør. Det kan være behov for å utvikle ordningen videre, for eksempel i form av forskudd på tømmeroppgjør for tømmer som ennå ikke er registrert.
Denne oppsummeringen er ikke uttømmende, men illustrerer ulike sikkerhets- eller bistandsbehov som ulike skogeiere har, og hvilke ressurser som kan brukes for å møte behovene.
Virkninger av økonomiske virkemidler på avvirkning
Mål om profittmaksimering kan gi opphav til ønsker om raske prisendringer i forhold til endringer i sluttmarkedet. Det gjøres fremskritt allerede i dag, men det er ingen oversikt over hvilke skogeiere dette virkemiddelet berører og hvilke behov det dekker. En slik justering begrunner at også eieregenskaper (demografiske forhold, driftsmål etc.) har betydning for fellingsbeslutningen.
Dette kan være i forhold til pris, til fysiske skader på skogen (toppbrudd, rotfall etc.), biologiske skader på skogen (råte, insektskader etc.), samt risiko knyttet til driftsforhold i skog som fører til økte driftsutgifter. I tillegg til at pris, prisforventninger, risiko og holdninger til risiko, samt prisspenning har betydning for hogstatferden, har skatte- og tilskuddsordningene i skogbruket også betydning for det økonomiske resultatet av skogdriften. For det første gis det skattefordel for enkelte investeringer i skogbruket (inkludert skogbruket), for det andre beskattes ikke avsatt skogskatt før den tas i bruk (på den annen side gis det også rentebærende midler til "skogbrukets beste". ").
Hovedpoenget er at det er en rekke andre økonomiske faktorer enn pris som er viktige for kuttbeslutningen.
Produksjonskontrakter
Dette kan gjøres både gjennom prissignaler (knyttet til å få riktig mengde og kvalitet) og gjennom instruksjon eller rådgivning (for å . koordinere eller synkronisere leveranser). Dette krever klare insentivordninger som sikrer at partene i kontrakten gjør det som er best for dem. Dette innebærer for eksempel at partene lagrer informasjon før avtaleinngåelse for i ettertid å kunne benytte seg av denne informasjonen.
Løsninger på dette er knyttet til å bruke færre, men bedre kontrakter, bruke verktøy for å avsløre all informasjon, samt det som kalles «screening» – å bruke en meny med kontrakter som partene henter den som passer best. Samarbeid kan være nyttig fordi det gir rom for fleksibilitet mellom produsenter og industri, men også for erfaringsutveksling og. Reforhandlinger kan være å lage fleksible kontrakter, redusere risiko og bruke ny informasjon.
Det er imidlertid forbundet kostnader knyttet til forhandlinger og samtidig kan det være manglende forpliktelse til kontraktene.
NARP-prinsippet
Størdal (2004b) har utledet en modell basert på NARP-prinsippet, som sier når ikke-lineær prising (Helmbergers modell er derfor basert på lineær prising) vil være mer effektiv. Ligger prisen over NARP-kurven for et gitt kvantum vil skogeierlaget gå med underskudd, er prisen under vil det gå med overskudd (og følgelig kunne betale mer for tømmeret). Det optimale kvantumet som selges for skogeierlaget vil derfor være i skjæringspunktet mellom tilbudskurven og NARP-kurven, det vil si ved X´.
For å holde seg på NARP-kurven er den maksimale (lineære) prisen som foreningen kan tilby sine medlemmer P´´. Problemet er da at medlemmene ikke vil hogge så mye som skogeierlaget trenger fordi reservasjonsprisen deres ligger langs tilbudskurven. Maksimal løsning som kan oppnås fra en organisering av virksomheten som lineær tømmerpris vil være i skjæringspunktet mellom NARP-kurven og tilbudskurven, hvor prisen er P' og hogstvolum X'.
Det er en måte å organisere tømmeromsetningen på som gjør at enkelte skogeiere totalt sett har det bedre uten å gå på bekostning av andre skogeiere.
Materiale og metode
Undersøkelsesmodell
Gjennomføring av undersøkelsen
Statistisk analyse
Enhver kombinert effekt av, eller påvirkning av, variabler som kan reflektere forskjeller i egenskaper mellom grupper av skogeiere kan ignoreres i enkle bivariate analyser, som diskutert i forrige avsnitt. Å gjennomføre mer generelle og omfattende analyser mellom grupper angående loggadferd og målsettinger, motivasjon for logging, forespørsler om nye tjenester eller avtaler, kilder til risiko. To regresjonsmodeller ble spesifisert: den ene hadde som avhengig variabel gjennomsnittlig hogsthastighet, dvs. hogsten i forhold til balansemengde/vekst i perioden 1996-2004, mens den andre observerte den relative variasjonen i hogstvolumet i samme periode. (variasjonskoeffisienten) som avhengig variabel.
Variablene som ble brukt var summerte skalavariabler gitt fra faktoranalyse, dummy (enten-eller) variabler og andre.
Resultater
- Beskrivende statistikk
- Faktoranalyse
- Bivariate t-tester
- Faktorer som påvirker avvirkningsandelen
- Faktorer som påvirker avvirkningsvariasjonen
- Hva skiller de skogbrukere som ønsker bruk av kontrakter fra de som i
- Hvilke forskjeller finnes mellom aktive og ikke-aktive medlemmer?
De med liten variasjon i hogst setter ressursforvaltningsmål og mål for skogen som inntektskilde høyere enn de med større variasjon i hogst. Det er ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder motivasjon for felling eller hogstnivå. Det er betydelige forskjeller mellom skogeierne som bor på og utenfor bruket for flere variabler: De som bor på bruket har skogen som inntektskilde som et viktigere mål enn de som bor utenfor.
Videre motiveres de som bor i bruket i sterkere grad til å hogge enn de som bor utenfor av skogforhold og skogen som formuesfaktor. De som bor i bruket er mer opptatt av personlig risiko, mens de som bor utenfor. Det er ingen vesentlige forskjeller mellom gruppene når det gjelder krav til bruk av kontrakter.
Bruk av 3-års avtaler, totalleverandørbonus og andre bonusavtaler/kontrakter Tabell 5.9 viser forskjeller i egenskaper mellom brukere og ikke-brukere av 3-årige avtaler og totalleverandørbonus.
Drøfting
Innovativ og aktiv skogeier ønsker mer markedspriser Slike skogeiere sikter i større grad og tillater utmarksdrift. Trebearbeidingsindustrien på internasjonalt nivå, men også på nasjonalt nivå, har gått gjennom og er fortsatt i en omstillingsfase. Mange har vært prøvd i flere år før de har blitt avvist av ulike årsaker, mens andre bonuslignende kontrakter har vært mer permanente.
Undersøkelsen bekrefter en antakelse om at skogeierne er forskjellige både i forhold til målene for driften, men også i forhold til hva som motiverer hogst og hvilke risikostyringsstrategier de følger. Et sentralt spørsmål er hva som skal til for at skogeierne skal hogge i større grad og også være mer forutsigbare i hogsten. En utfordring er dimensjoneringen av antall sortimenter i forhold til evnen til å differensiere tømmer i forhold til kvalitet.
Videre er det tilbud om ulike former for fastprisavtaler (lignende det som tilbys innenfor).
Spørreundersøkelsen
7 Hvilke forhold er viktigst for deg når det gjelder kutte og kuttehastighet. 9 Tenk på følgende utsagn: "Jeg/vi skulle gjerne sett at Mjøsen kunne tilby...": Sett et kryss for hver linje A - F. 11 I hvilken grad antar du/dere at skogens økonomiske fremtid egenskap resultatene påvirkes av følgende forhold: Sett et kryss for hver rad A - K.
14 Hvis husholdningen ser ut til å ha lav inntekt ett år, hva vil du/dere gjøre? 22 Har du de siste 5 årene investert noe utenfor gårds-/skogseiendommen (f.eks. aksjer, aksjefond, eiendomsinvesteringer, annen næringsvirksomhet osv.).
Hovedtall fra spørreundersøkelsen
Om skogeiendommen og planer for skogsdrift
Om tømmersalg
Om framtidsutsikter i skogbruket
Strategier for å øke forutsigbarheten
Resultater fra faktoranalysen
I den første komponenten er det høye faktorbelastninger på «Ta vare på skoglandskapet og dyrelivet», «Forvalte naturressurser», «Forbedre skoggodset for neste generasjon» og. Den andre komponenten inkluderte "Gi jevn inntekt fra slashing" og "Vær en uavhengig arbeidsplass" og "Reduser gjeld, bli gjeldfri". For den første komponenten var det høye faktorbelastninger på svaralternativene «Uforutsette utgifter», «Behov for fast familieinntekt» og «Behov for egenkapital i forhold til investeringer».
For den tredje komponenten var det høy belastning på svaralternativene «Treprisnivå», «Skogavgiftsordninger» og «Tilskuddsordninger». Den siste delen lastet høyt på alternativene «Samarbeid med lokale innbyggere ved innleie av entreprenører til drift og flytting» og «Innflytelse av skogforvalter». Den fjerde komponenten hadde høye belastninger på «Ta ut ungdomsskogforsikring» og «Ta ut person- og ulykkesforsikring», og faktorkomponenten fikk derfor navnet «Forsikring».
Den siste komponenten lastet tungt på "Sammenslåing av flere næringer i eiendommen" og "Utsette høsting".
