The effects in the third phase – the phase after the Games are over – are more difficult to predict. A state guarantee of NOK 10 billion for OWG 2018 in Tromsø would not be the optimal use of public funds given the goals of the government's rural and regional policy.
Bakgrunn og problemstillinger
I søknaden utarbeidet av Tromsø 2018 AS er samfunnsutvikling pekt på som en av motivasjonsfaktorene for søknad.
Arbeidsopplegg og rapportdisposisjon
Når TØI nå har fått i oppdrag å gjennomføre en ny analyse av ringvirkningene av å arrangere de olympiske leker i Tromsø i 2018, er søknaden fra arrangøren Tromsø 2018 (Tromsø samt støttemateriale til dette grunnlaget for analysen I " Industrielt potensial som følge av Tromsø 2018», peker NORUT samfunnsforskning på forhold som de mener er bedre enn det Johansen et al. 2004) antok i sin analyse av ringvirkningene av de olympiske leker.
Befolkning
Det er ikke spesifisert hvor innvandrerne til Tromsø kommer fra, men vi kan se på bruttoflyttingen innen og til Troms i 2006 (tabell 3.2). Kolonnen for andel flytting korrigert for flytting innad i kommunene er basert på at halvparten av de interne flyttingene innen Troms skjer innad i kommunen og resten mellom kommunene i Troms.
Arbeidspendling
Pendling til Lillehammer
Ser vi på pendling som en arbeidsressurs for bygging av anlegg og tjenesteleveranser til OL, er det stor forskjell på Lillehammer og Tromsø. Pendling er en arbeidsressurs for næringslivet på Lillehammer som kan trekkes på i gode tider med stor etterspørsel etter arbeidskraft.
Pendling til Tromsø
Vi ser at de viktigste pendlerkommunene til Nord-Norge er Tromskommunene i Tromsøs økonomiske sone. Blant disse har Karlsøy, Kåfjord og Skjervøy høyest vekst med rundt 5 % i antall pendlere til Tromsø i årlig vekst fra 2001 til i dag.
Konklusjon om pendling
Det er kommuner med høyere vekst enn de i tabell 3.3 (for eksempel Salangen, Tana, Tysfjord og Hammarøy for å nevne noen), men her er mengden pendlertrafikk til Tromsø betydelig lavere.
Sysselsetting og næringsutvikling
Næringslivet i Troms og Tromsø
For å vurdere størrelsen på offentlig sektor i Tromsø, Tromsø og Nord-Norge, sammenligner figur 3.7 andel sysselsetting og verdiskaping med Oslo og landsgjennomsnittet. Oppsummert ser vi at det er lite industri i Troms sammenlignet med landsgjennomsnittet, mens det relativt sett er litt mer tjenesteproduksjon, spesielt i offentlig sektor. Ser vi på enkeltnæringer (Figur 3.10), ser vi at Tromsø har betydelig høyere andeler innenfor «olympisk industri» som handel, hotell og restaurant, og innenfor privat tjenesteyting.
Næringsutvikling
Tromsø er helt dominerende i sin økonomiske sone, som i tillegg til Tromsø består av kommunene Balsfjord, Karlsøy, Lyngen og Storfjord. Sysselsettingen i de fire kommunene utenfor Tromsø er i underkant av 12 prosent av sysselsettingen i sonen totalt. sektor har tatt hele sysselsettingsøkningen, mens privat sektor har blitt redusert i perioden. Tromsø har næringsutvikling, som vi også ser er utbredt i områder i Nord-Norge, hvor sysselsettingsveksten i stor grad går til offentlig sektor og spesielt innenfor helsevesenet.
Oppsummering
Kun 150 nye ansatte i denne bransjen er kommet til de siste 5 årene, mens industrien i hele regionen har fått tilført 1800 flere ansatte. Når det gjelder analysene som er gjennomført i forbindelse med søknaden om statsgaranti for OL 2014, ser vi at offentlig sektor har hatt en betydelig vekst de siste årene. Byggenæringen hadde derimot generelt høyere vekst i Nord-Norge enn i Tromsø og Troms.
Innledning
Markedsføring/merkevarebygging av Norge, Nord-Norge og
Denne vurderingen er i tråd med mye av det som ble oppgitt i kjernesøknadsdokumentene for de olympiske vinterlekene i Tromsø 2014. I en del av kjernesøknadsmaterialet for Tromsø 2018 opplyser ECON videre at de olympiske vinterlekene vil være «et solid supplement til enhver satsing på norsk sjømat, både innenlandsk og utenlandsk. Dette resultatet av Transportøkonomisk institutts gjesteundersøkelse skal forstås ut fra at interessen for vinter-OL i hovedsak er knyttet til det som kan kalles vinterlandet, men også mange andre områder. der noen issporter er sterke.
Anslag for vekst i reiselivet
Av figur 4.3 fremgår det at økningen i hotellbesøksdager var sterkere i Tromsø enn i andre deler av Nord-Norge og var hovedsakelig knyttet til utviklingen av tjenestereiser/tjenestereiser, men også til en viss grad til markedet for kurs og konferanser. . I Tromsø hadde hotellene totalt 418 000 gjestedøgn i 2006, hvorav 216 000 gjestedøgn var knyttet til forretnings-/servicereiser og 70 000 til kurs og konferanser. Mesteparten av økningen i besøkende til Tromsø utenom sommersesongen vil måtte relateres til forretningsreiser samt kurs og konferanser.
Konklusjoner
Derfor virker det også som en god idé, som Nilssen foreslo, å satse på at en stor del av overnattingskapasiteten under de eventuelle vinterlekene i Tromsø vil bli dekket av charter av cruiseskip. Det virker som en realistisk antagelse at de mulige vinterlekene i Tromsø i 2018 kan bidra til en viss styrking av både Tromsø, Nord-Norge og Norge som reisemål, spesielt i perioden før og rett etter lekene, gitt at de oppfyller (del av) forutsetningene, oppført i rådgivernes notater. De potensielle Tromsø Winter Games 2018 ser ut til å forstyrre normale turiststrømmer i begrenset grad, ettersom det er ganske mange reisende på vei til Tromsø og Nord-Norge i løpet av den tiden av året arrangementet er planlagt.
Hva menes med direkte og indirekte virkninger?
Opplegg for analysen
Disposisjon
Kort om PANDA
Virkninger i bygge- og anleggsnæringen
- Bygge- og anleggsarbeid som følge av OL-tildeling
- Samlet behov når infrastrukturutbygging m.m. legges til
- Kapasitet i bygge- og anleggsbransjen i regionen
- Høy- eller lavkonjunktur?
Dette er etterspørselseffekter (multiplikatoreffekt) beregnet kun for byggemarkedet ved økt byggeaktivitet i Tromsø. Figuren viser bygge- og anleggsvirksomheten knyttet til de olympiske leker i forhold til anslått kapasitet i bygg- og anleggsnæringen i Troms, målt i årsverk (fra PANDA). I tillegg vil byggefirmaer fra andre deler av landet kunne søke på anbudet.
Virkninger av gjennomføringen av arrangementet
Behov
Den delvise indirekte effekten er større enn det vi fant for bygg- og anleggsvirksomhet fordi det er flere og flere næringer involvert som etterspørselsøkningen fra den direkte effekten vil virke gjennom.
Vurdering
Fordeling av samlede næringsvirkninger: et eksempel
Tromsø Troms Nord-Norge Materialbygg- og anleggsvirksomhet 40 60 80 Materialanleggs- og anleggsvirksomhet 20 30 50 Maskinentreprenører og utstyr 20 30 50. Våre forutsetninger innebærer derfor at 37 % av alle årsverk leveres fra Tromsø, mens kun 37 % ) levert fra Troms utenfor Tromsø.
Befolkningsvirkninger
Det er rimelig å anta at det først og fremst er Tromsø som vil oppleve befolkningsvekst som følge av OL. I Nord-Norge, utenfor Tromsø, vil vi imidlertid anta at leveranser til byggebransjen er et område med noen mulige varige effekter etter OL. Men dersom hovedtrenden fra tabell 3.2 holder, er det rimelig å forvente at omtrent halvparten av innvandringen til Tromsø vil komme fra Nord-Norge.
Boligmarkedet
Etterspørsel etter boliger
Legger vi til en OL-generert befolkningsvekst på si 4000, vil økningen i kommunalt ansatte være på ytterligere 300.
Tilbud av nye boliger
Konsekvenser for boligmarkedet
Transportinfrastruktur
Effektene i byggenæringen er behandlet i punkt 5.3 som en del av analysen av de direkte og indirekte effektene av OL-investeringene. Det er ikke rom for en grundig analyse av de enkelte infrastrukturprosjektene her, men vi kan legge noen kommentarer til funnene vi har gjort vedrørende arbeidsmarked og næringsliv. For eksempel har vi sett at det er potensial for leveranser til bygg og anlegg i Tromsø fra andre steder i Nord-Norge.
Petroleumsvirksomhet og annen satsing i nordområdene
Når det gjelder infrastrukturforbedringer av mer permanent karakter, er problemet hvilken nytte Tromsøregionen vil kunne få av disse. Ettersom potensialet for jobbmobilitet er lite, vil det ikke være mye å hente på arbeidsmarkedet gjennom utbedringer av veinettet. Samlet sett vil oljevirksomheten og andre nordlige investeringer kunne øke potensialet for regionale, langsiktige effekter også av OL, men det er stor usikkerhet om hvordan den faktiske utviklingen blir.
Forutsetninger for langsiktige regionale virkninger
Hvorvidt den økte aktiviteten som følger av OL vil komme regionen til gode, er ikke bare et spørsmål om posisjoneringen av de regionale aktørene. I lys av vurderingene i kapittel 4, som fant at ECONs estimat for vekst i reiselivssektoren fremstår som altfor optimistisk, er det ikke rimelig å forvente flere tusen faste arbeidsplasser i reiselivet. Usikkerhetene vi diskuterte ovenfor kan også bidra til å senke ECONs estimater, både innen reiseliv og andre sektorer.
Oppsummering av virkninger
Den økte etterspørselen etter nye boliger vil trolig være knyttet til antall faste arbeidsplasser som skapes. Usikkerheten her er så stor at vi ikke har forsøkt å tallfeste den, men punkt 5.10 pekte på forutsetningene for å legge til rette for nye, faste arbeidsplasser. Det ble også antatt at antall faste jobber kunne være lavere enn beregnet av ECON (dvs. lavere enn 4 300).
Usikkerhet
Usikkerhet knyttet til budsjettet i søknaden
I tillegg kan det være risiko for prispress i Tromsøs boligmarked dersom etterspørselen blir så høy at det ikke er tilstrekkelig kapasitet på tilbudssiden, som beskrevet i avsnitt 5.7. En indikator på om statsgarantien vil være vel anvendte penger i et regionalpolitisk perspektiv er kroner per opprettet fast jobb. 10 milliarder kroner for under 4300 jobber betyr over 2,3 millioner kroner per jobb, noe som regnes som mye.
Annen usikkerhet
Usikkerheten er knyttet til om det etableres faste jobber, hvor mange innvandrere som kommer og hvor mange av disse som blir værende på sikt. Hvilket arbeidskraft og annet ressursbehov som skal til i ulike bransjer for å komme til OL.
Kjennetegn ved Tromsø-regionen
Hvilke forutsetninger har endret seg siden forrige søknad?
Er forutsetninger og konklusjoner i søkers utredinger realistiske?
Det er mye usikkerhet om hva som skjer etter at OL er over. Heller ikke de klimatiske effektene av flytrafikken, som vil være et dårlig argument for denne lokaliseringen av OL. Vi har argumentert for at det er lite sannsynlig at hele investeringsfasen i Tromsø vil falle sammen med en resesjon.
Fordeling mellom Tromsø og Nord-Norge for øvrig
Tromsø
En økning i turismen på sytti prosent på grunn av de olympiske leker (ECON, 2007 og Tromsø virker svært høy, men det er sannsynlig at det vil være en viss økning før, under og like etter de olympiske leker. Bygge- og anleggsbransjen er interessant å se isolert på da det er her mange av årsverkene vil være, men det er ikke gitt at Tromsø som følge av OL vil ha samme økning i vekstrate som Lillehammer opplevde .
Nord-Norge ellers
Infrastrukturutbygging
Kan annen innsats styrke effektene av OL?
Har statens bidrag en bedre alternativ anvendelse gitt målene?
Dessuten er turismerelaterte tjenester som transport og overnatting i stor grad tidsavhengige, med kun en liten mengde restordre (Krajewski og Ritzman 1987). I forhold til turisme er det flere utfordringer knyttet til merkevarebygging i forhold til land, regioner og nasjoner (Curtis 2001). I noen tilfeller kan man se haloeffekter (Mowen 1990) og/eller ringvirkninger, at for eksempel følelser rundt et sted kan påvirke følelser rundt reise til dette stedet og steder der.
