About a third of the municipalities assigned responsibility for the ownership role and the exercise of supervision to the same middle manager. Less than half of the municipalities have elaborated criteria for controlling the contents of kindergartens.
Mandat og bakgrunn
En tredje grunn til at problemstillingen tas opp i rapporten er at det er reist spørsmål om kommunene klarer å påta seg sin dobbeltrolle som treplanteeiere. En fjerde grunn til at problemstillingene tas opp i rapporten er at Riksrevisjonen har kritisert kommuner og departementet for å ha for lite tilsyn i barnehagene.
Undersøkelsesopplegg
Kommunene Ullensaker, Stavanger og - som i første runde - Evje og Hornnes tok utgangspunkt i sine svar: Sitat fra undersøkelsen: «Vi understreker at svarene fra undersøkelsen behandles på en slik måte at det kun er PwC som kan identifisere kommuner og kommuner. respondenter.
Kort historisk bakgrunn
Først belyses behovet for barnepass, deretter departementsplassering av barnehagespørsmål knyttet til utdanning med økt fokus på innholdet i tilbudet. Hvor småbarnsforeldres deltakelse i arbeidslivet er ledsaget av en politikk knyttet til sammenkobling av tidlig familie utenfor omsorg og omsorg for barn, samt tidlig utdanning for barn.
Ansvarsforholdene i barnehagesektoren
Fylkesmannen koordinerer og setter i gang utviklingsarbeid i kommuner og barnehager, og skal føre tilsyn med at kommunene utfører de oppgavene som er pålagt dem som barnehagemyndigheter. Barnehageloven § 9 gir fylkesmannen myndighet til å føre tilsyn med at kommunen utfører de oppgaver som er pålagt den som barnehagemyndighet etter loven, det vil si lovlighetstilsyn.
Kommunen som barnehagemyndighet
En sammenblanding av ansvar og oppgaver kan føre til å stille spørsmål ved legitimiteten til det. Rettssikkerhet – Utøvelsen av tilsyn skal være hjemlet ved lov og normert, og beslutningene som tas skal være forutsigbare, objektive og ikke preget av vilkårlighet.
Egenskaper ved tilsynsfunksjonen – kapasitet, kompetanse og organisering
Vi ser av tabell 1 at grovt sett dobles tidsbruken til offisielle oppgaver totalt – og det samme for tid brukt til tilsyn – hvis man sammenligner kommuner segment for segment. 3 Førskolelærere rapporteres å delta på alle tilsyn i 78 prosent, og noen i 8 prosent av kommunene, dersom man ser bort fra kommuner med manglende svar og «vet ikke/ikke aktuelt»-svar (jf. tabellen ). 17 prosent av de todelte kommunene har ansvarlige for eierrollen og alle myndighetsoppgaver rapporterer til samme mellomleder, mot 33 prosent av de andre kommunene.
Fordelingen mellom de sysselsatte i barnehagesektoren og andre, herunder ansatte fra sentraladministrasjonen, rådmannens stab og andre sektorer enn. 25 prosent av små og 8 prosent av mellomstore kommuner bruker ofte eller noen ganger ansatte fra kommunen. 27 prosent av kommunene sier at ansatte fra andre kommuner oftest eller noen ganger deltar i lokalt tilsyn.
33 prosent av små og 27 prosent av mellomstore kommuner bruker ofte eller noen ganger ansatte fra andre kommuner under tilsyn. I 65 prosent av todelte kommuner deltar denne gruppen «oftest» under tilsyn, mot 28 prosent av de andre kommunene. Andrelinjekommuner er også litt mer tilbøyelige enn andre til å sette inn ansatte fra andre kommuner under tilsyn (i 21 prosent av andrelinjekommunene deltar de «oftest», mot 13 prosent av de andre kommunene).
Utøvelse av tilsynet – planlegging, gjennomføring og oppfølging
Av tabell 9 ser vi at ikke alle kommuner velger et spesifikt tema før hvert lokalt tilsyn. Hyppighetsmessig har vi kartlagt de varslede (varslede) tilsynene fra kommuner og lokale barnehager det siste barnehageåret, d.v.s. 2009/10. Andelen kommuner som ikke har gjennomført varslet lokalt tilsyn i år er relativt lik for både kommunale, ordinære private og private familiebarnehager, mellom 27 og 31 prosent av kommunene.
Andelen kommuner med et definert spekter av lokalt tilsyn er laget for dagens antall for type barnehager. Dessuten ser vi fra tabell 12 at det er betydelig flere kommuner som ikke har utført lokale tilsyn blant små og mellomstore kommuner enn i større kommuner. For familiebarnehager ser vi at det er spesielt mange av de mindre kommunene som ikke har gjennomført lokalt tilsyn i år, opp mot 53 prosent.
Halvparten av kommunene (53 prosent) har gjennomført lokale tilsyn med alle kommunale vanlige barnehager i kommunen de siste fire årene. Nesten halvparten av kommunene har gjennomført lokalt tilsyn med alle barnehager av denne typen, men det er litt færre kommuner som ikke har gjennomført lokalt tilsyn med private vanlige barnehager i det hele tatt enn tilfellet er for kommunale barnehager (16 mot 21 prosent). Ser vi på alle vanlige barnehager samlet, kommunale og private, har 44 prosent av kommunene gjennomført lokale tilsyn med alle barnehager i perioden, og 15 prosent ikke gjennomført lokale tilsyn med noen barnehage6.
Kommunenes egenvurderinger
Det er utarbeidet en egen rapporteringsmal som inneholder forhold som ikke inngår i KOSTRAs rapportering. For det første har denne typen rapportering høy dekningsgrad, alle barnehager omfattes av rapporteringskravet og at det identifiseres indikatorer som er sentrale, men som ikke inngår i den vanlige rapporteringen. Det er arbeidet noe med å skille rollene som kommunen har som eier og myndighet i barnehageområdet.
Det fremgår av planen hvem som skal besøkes når, samt om det er spesielle forhold som tilsynet må ha fokus på i noen av barnehagene. Det er ikke uvanlig at disse har deltatt, men det har ikke vært et krav. Gode planer bidrar til å gjøre det mulig å ha oversikt over hva som må gjøres når, og på denne måten styre ressursbruken på en hensiktsmessig og effektiv måte.
Styrerne i de kommunale barnehagene rapporterer til styremedlemmet og det er styremedlemmet styrerne holder sine ledermøter med. Dette er en risikovurdering som ikke er dokumentert i et eget dokument, men valg av tema vil representere et av områdene hvor det er identifisert høy risiko. Det er ikke fastsatte kriterier for når dette skal gjennomføres, men det vil som regel være et varsel om årsaken til at denne typen overvåking må gjennomføres.
Egenskaper ved tilsynsfunksjonen
Det er ikke utarbeidet noen felles «beste praksis» for statlige eller kommunale tilsyn, til tross for at det i dag er rundt 40 statlige tilsyn og at fylkesmenn og kommuner også har viktige tilsynsoppgaver. Det er derfor ikke mindre viktig at tilsynsmyndigheten kan prioritere sine oppgaver uavhengig av konkrete eierinteresser. Med forbehold om at det er begrenset hvor langt disse relativt generelle funnene skal tolkes (jf. neste avsnitt), mener vi at resultatet viser at mange kommuner bør tenke nytt om hvordan de gjennom organisering kan bidra til bestemmelsen. for at tilsynsrollen skal være mest mulig uavhengig av eierrollen.
Det bør nevnes at det er en grense for hvordan disse undersøkelsesresultatene kan tolkes om organisasjonen. Kommuner kan for eksempel støtte opp om uavhengighet ved å bruke ansatte fra andre kommuner til å gjennomføre lokale tilsyn og bruke kriterier for skjønnsmessige vurderinger. Det er imidlertid grunn til å understreke at kommunen ikke kan organiseres helt bort fra denne dobbeltrollen.
I 2009/10 var andelen kommuner som ikke gjennomførte lokale tilsyn med kommunale eller private vanlige barnehager 24 prosent, det vil si lavere enn det Riksrevisjonen fant. Ser vi på alle ordinære barnehager samlet, kommunale og private, er det 44 prosent av kommunene som har gjennomført lokalt tilsyn i alle barnehager i løpet av de siste fire årene, og 15 prosent som ikke har gjennomført lokale tilsyn med noen. Det er imidlertid grunn til å stille spørsmål ved at 15 prosent av kommunene ikke har gjennomført tilsynsbesøk i vanlige barnehager de siste fire årene.
Utøvelse av tilsynet
Når det gjelder innholdet i tilsynsplanen, erklærer kun halvparten av kommunene at tilsynsplanen viser at de har vurdert risikoen for brudd på kravene i lov og forskrift i barnehager. Dette betyr ikke nødvendigvis at de resterende kommunene unnlater å gjennomføre risikovurderinger, eller at de velger gjenstand for tilsyn uavhengig av risikovurderingene for brudd på krav i lov og forskrift blant barnehager. Når det gjelder valg av tilsynstema, er det ikke alle kommuner som velger et bestemt tema før hvert lokalt tilsyn.
Blant de større kommunene er det vanlig å forhåndsdefinere tema de fleste steder, men blant de små og mellomstore kommunene er det 40-50 prosent som ikke gjør dette. Når det gjelder valg av barnehager som skal ha lokalt tilsyn, er det mest vanlig at alle barnehager i kommunen får lokalt tilsyn hvert år eller etter annen fast syklus. Det betyr at de dekker alle barnehager i en flerårig syklus, men hvilke barnehager de går i først (og hyppigst) er blant annet basert på vurderinger av hvilke barnehager som har størst risiko for å bryte lov- og forskriftskrav. .
Litt over halvparten av kommunene har utarbeidet kriterier for bruk i tilsyn med innholdet i barnehagene. De store byene skiller seg ut fra resten av kommunene ved at flere i denne gruppen har utarbeidet kriterier og at de bruker dem mer konsekvent enn de andre kommunene. 30 prosent av kommunene har ikke gitt pålegg om retting de siste to årene, mens halvparten har gitt 1-10 pålegg.
Avsluttende bemerkninger
Hvor går grensen, hva som er lovlig interkommunalt samarbeid i tilsynet med barnehager, må vurderes i denne sammenheng. Forskningen viste at litt over halvparten av kommunene har utviklet kriterier for bruk i styring av innholdet i barnehager. Kunnskapsdepartementets instruks om kontroll med barnehager er et godt dokument som ofte brukes i kommunene.
Veilederen kunne også vært tydeligere på punktene nevnt i punktene over: organisering og andre tiltak for å støtte selvstendighet og utvikling, samt bruk av kriterier for tilsyn med anlegg som gir et betydelig skjønnsrom. Nå lurer vi på om og hvordan kommunen velger ut fagene som skal overvåkes. Kunnskapsdepartementet gjennomfører ved hjelp av PwC et prosjekt som undersøker hvordan kommunene fører tilsyn med barnehager.
Målet med prosjektet er å få bedre oversikt over hvordan kommunene fører tilsyn med barnehager og identifisere styrker og svakheter ved denne praksisen. Prosjektet vil bygge på eksisterende prosjekter. veiledningsmateriell og si noe om hva som er god praksis for tilsyn med barnehager. Er det koordinering med andre veiledere? 4. Sammenheng mellom tilsyn og internkontroll. hvordan se ut. kommunen/rådmannen om sammenhengen mellom internkontroll og tilsyn. kommunens etterlevelse av egen tilsynsplan.
På hvilket grunnlag planlegger kommunen sin tilsynspraksis, herunder hvilke barnehager som skal føres tilsyn og hvilke krav som skal kontrolleres for etterlevelse. Hvor stor andel av barnehagene har kommunen i perioden 2008-2010 hatt tilsyn med oppfyllelsen av [de oppgitte krav].
