• Nenhum resultado encontrado

Utvikling og tjenestetilbud - Transportøkonomisk institutt

N/A
N/A
Protected

Academic year: 2023

Share "Utvikling og tjenestetilbud - Transportøkonomisk institutt"

Copied!
120
0
0

Texto

Forwarding agents and buyers of logistics and transport services in Norway are quite satisfied with today's standard terms of carriage agreement as found in NSAB 2000. Most agreements between forwarding agents and their customers are based on the general conditions of the Nordic association. of freight carriers, NSAB 2000 (NSAB, 1998).

Innledning

Organisering av logistikk- og transporttjenester og bruk av NSAB

Andre nye tjenester som ikke omfattes av gjeldende kontraktsramme er shippingbransjens tilbud av tredjeparts logistikktjenester og lagervirksomhet. For å styrke konkurransen i forhold til utenlandske aktører og for å få best mulig standard avtaleramme, har det vært et ønske om å gjennomføre en utredning av hva nye forretningsmodeller krever og krav til miljøvennlig transport.

Forretningsmodeller

Spesiell vekt ble lagt på presentasjon av miljøkrav til kunder innen logistikktjenester og på hva logistikk- og transportbransjen gjør for å oppfylle kravene. Til støtte for prosjektet ble det gjennomført en spørreundersøkelse blant medlemmene i Logistikk- og Transportnæringens Landsforening (LTL).

Metode og datagrunnlag

Mål og utforming av spørreundersøkelsen

Utvalg og svarprosent for spørreundersøkelsen

Datakvalitet og korreksjoner i spørreundersøkelsen

I informasjonen om antall sendinger fant vi to respondenter med punch-feil, som vi rettet. For spørsmål der vi har bedt speditørene gi en prosentvis fordeling som må summere seg til 100 %, i tilfeller hvor summen avviker fra 100, har vi foretatt en lik proporsjonal korreksjon av varene som har større verdi enn 0 , så at summen korrigeres til 100 (dersom summen av respondentens svar er for eksempel 110, har vi ganget alle delsvarene med 100/110).

Gjennomføring og innhold i rapporten

Hva er en speditør?

Statistisk sentralbyrå (2009) viser at bedrifter knyttet til transport og transporttjenester genererte en verdi målt i bearbeidingsverdi på 21,7 milliarder kroner i 2006. Forretningsgruppen «annen transportmegling», som omfatter tjenester som spedition og skips- og flymegling, hadde en verdi på 7,0 milliarder kroner i 2006, med en driftsinntekt på 22,0 milliarder kroner, som er 7,9 % mer enn i 2005.

Figur 4.1. Skisse som beskriver speditøraktiviteter knyttet til transport, spedisjon og  logistikk
Figur 4.1. Skisse som beskriver speditøraktiviteter knyttet til transport, spedisjon og logistikk

Forretningsmodeller

Samtidig ser man at samfunnsutviklingen går mot etterspørselen etter «grønn transport», som kan forventes å bli en del av kvalitetskravene til fremtidens transport. Slike kundekrav utvikles ofte i utgangspunktet som spesialløsninger, men over tid blir løsningene en del av speditørens samlede tilbud til kundene.

Speditøren som tredjepartslogistikkleverandør

Logistikktjenesteleverandører, kjent som tredjepartslogistikkleverandører (3PL), er ofte speditører som tilbyr logistikktjenester som en del av sin virksomhet. En standard 3PL-leverandør er en speditør som tilbyr standardiserte tredjepartstjenester som lager, distribusjon, plukking og pakking av varer, etc.

Finanskrisen -virkninger og tiltak

Studien viste også at 43 % av 3PL-leverandørene fokuserer sine tiltak for å bekjempe den økonomiske krisen i sine primærmarkeder, mens litt over en tredjedel utvider tjenestetilbudet sitt til sekundærmarkeder og kunder. En tredjedel av 3PL-leverandørene oppgir også at de forhandler lavere priser med sine underleverandører, mens mindre enn 10 % lavere priser for sine kunder.

Næringsutvikling, lagerstruktur og etterspørsel etter 3 PL tjenester

Utviklingen kan blant annet forklares med en større omlegging av produksjons- og lagerstrukturen, både nasjonalt og internasjonalt: Arbeidsintensiv foredling flyttes i økende grad til land med lave lønnskostnader. Hovi (2007) viser at særlig transport av høyverdig stykkgods har bidratt til denne veksten i transportarbeidet.

Globalisering

Både norske og svenskregistrerte biler så sin andel av grenseoverskridende transporter avta mellom 2007 og 2008. At europeiske sentrallagre flyttes østover er trolig en forklaring på at importvarer i økende grad kommer over grensen til Norge på land. .

Utviklingstrekk for logistikk- og transportindustrien

For enkelte bransjer er antall varehus redusert til kun ett, som vil dekke det hele. For eksempel tok DHL og Schenker innenlandske markedsandeler gjennom nasjonale og regionale oppkjøp.

Bruk av kvalitets- og ytelsesindikatorer

Et krav til indikatorene er at det skal være enkelt å skaffe informasjon og data for å beregne disse. Utvikling og bruk av resultatindikatorer i spedisjonsbransjen er dels basert på krav fra kunder og dels et internt ønske om å ha kontroll over servicenivå og potensial for forbedringer av egne tjenester.

Oppsummering

I det europeiske spedisjonsmarkedet (forsendelser mindre enn en full bil) sliter de store 3PL-leverandørene med å øke sin markedsandel i de innenlandske transportmarkedene. Eyefortransport (2008) finner at en tredjedel av 3PL-tilbyderne også sier at de forhandler lavere priser med sine underleverandører, mens mindre enn 10 % lavere priser for egne kunder.

Innledning

Hvorfor grønne transport- og logistikkløsninger?

I undersøkelsen rapporteres det at 66 % av de spurte mener at effektiviteten i verdikjeden ikke har blitt påvirket av å innføre grønne transport- og logistikkløsninger. Det er imidlertid verdt å merke seg at 38 % av de spurte i 2008 svarte at de mener effektiviteten i verdikjeden økes ved å sette i gang grønne transport- og logistikkløsninger.

Figur 6.1. Viktigste årsaker til å implementere grønne transport- og logistikkløsninger
Figur 6.1. Viktigste årsaker til å implementere grønne transport- og logistikkløsninger

Grønne transport- og logistikkinitiativ i Norge

Sikre at bruk av finansielle virkemidler raskt følges opp av konkrete løsninger for å fremme reduserte utslipp, slik at skatter, avgifter mv. Sørge for at alle offentlige myndigheter koordinerer sin eksterne og interne varetransport ved kjøp av kollektivtransport og logistikkløsninger.

Tiltak for å initiere grønne transport- og logistikkløsninger

En undersøkelse om grønne transport- og logistikkløsninger (Eyefortransport, 2008) ba respondentene identifisere pågående og planlagte grønne transport- og logistikktiltak. De største bedriftene ligger i forkant med å tilby grønne transport- og logistikkløsninger og avstanden til bedrifter med lavere omsetning øker.

Figur 6.2. Pågående og planlagte grønne transport- og logistikkinitiativ.
Figur 6.2. Pågående og planlagte grønne transport- og logistikkinitiativ.

Barrierer mot innføring av grønne transport- og logistikkløsninger

Oppsummering

Barrierer for å implementere grønne transport- og logistikkløsninger Den mest omtalte implementeringsbarrieren er at kostnadene er for høye og/eller at tilbakebetalingstiden er for lang. Spørsmål om grønne transport- og logistikkløsninger har lav intern prioritet i selskapet og betalingsviljen fra kundene er lav.

Innledning

Nøkkeltall for speditørene i spørreundersøkelsen

Gjennomsnittlig antall forsendelser per person per år i kontorfunksjoner er 3 751, med høyest gjennomsnittlig antall forsendelser blant transportører med en omsetning på 25-50 millioner. For å se strukturelle forskjeller og forskjeller i effektivitet mellom regioner viser vi i tabell 7.4 gjennomsnittlig omsetning og gjennomsnittlig antall leveranser per bedrift og per region.

Tabell 7.1. Antall respondenter og bakgrunnsinformasjon om speditørene etter omsetning  i 2007
Tabell 7.1. Antall respondenter og bakgrunnsinformasjon om speditørene etter omsetning i 2007

Markeder

Tabellen viser at den største delen av omsetningen er knyttet til langtransport i alle deler av landet, mest på Sør- og Vestlandet og Midt-Norge med vel ¾ av omsetningen og minst i Nord-Norge med rundt 1/3. . av omsetningen. Vi merker oss også at distribusjon utgjør ca. 25 % av omsetningen på Østlandet og Nord-Norge.

Bruk av transportformer

Tjenestetilbud og etterspørsel etter logistikktjenester

Det er vanskelig å tolke noen klar trend fra figur 7.3, men man kan se at lager har hatt – og forventes å ha – en økende andel av omsetningen. Når transportører har deklarert «Annet» som beskrevet i figur 7.5, har de blitt bedt om å spesifisere hvilke typer tjenester som inngår.

Figur 7.3. Fordeling av speditørenes omsetning på langtransport, distribusjon, lagring  av gods, andre tjenester
Figur 7.3. Fordeling av speditørenes omsetning på langtransport, distribusjon, lagring av gods, andre tjenester

Utviklingstrekk med betydning for utforming av NSAB 2000

Formidling av transportordrer «Crossstrading» der godset ikke går gjennom Sverige i det hele tatt, vil fortsette å øke.

Oppsummering

Det forventes økt fokus på bruk av miljøvennlig transport og krav til bruk av jernbane og nærskipsfart. Økt bruk av nødleveranser kontra sikkerhetsreserver med fly og bil, fører til dårligere kapasitetsutnyttelse og ofte bruk av kjøretøy med høyere miljøutslipp enn det som normalt ville vært akseptert.

Innledning

Tidsløfte og forsinkelser ved levering

Blant speditører er et vanlig kvalitetsmål prosentandelen av forsendelser som leveres i henhold til avtalt leveringsplan. Undersøkelsen spør om andelen forsendelser som er forsinket i henhold til fastsatt leveringsplan innen intercity transport og distribusjon.

Figur 8.1. Type tidsløfte i distribusjonskjøring og langtransport for 2007 og 2015  (forventet)
Figur 8.1. Type tidsløfte i distribusjonskjøring og langtransport for 2007 og 2015 (forventet)

Reklamasjoner, skade og manko

Med andre ord innebærer vektingen med omsetning en større betydning av feilvolum fra avsender og «Annet», mens dårlig eller feil merking og feil frakt er mindre viktig for de store speditørene. Det gis få ytterligere forklaringer blant de som svarte «Annet» i figur 8.4, men det påpekes blant annet at feillevering kan være en annen årsak til mangel.

Figur 8.3. Årsaker til skade på godset ved leveranse. Prosentvis fordeling.
Figur 8.3. Årsaker til skade på godset ved leveranse. Prosentvis fordeling.

Informasjon om forsinkelser

Fra figur 8.6 ser vi at 30 % av speditørene ville ha varslet mottakeren med en forsinkelse på én time (summen av svaralternativene . "mindre enn 1 time" og "1 time"). 15 % av speditørene oppgir at de venter til forsinkelser oppstår innen 24 timer før de informerer mottakeren.

Figur 8.5. Hvor lang skal forsinkelsen være før mottaker av godset informeres ved  distribusjonskjøring? Prosentvis fordeling.
Figur 8.5. Hvor lang skal forsinkelsen være før mottaker av godset informeres ved distribusjonskjøring? Prosentvis fordeling.

Bruk av informasjonssystem overfor kunder

Av tabell 8.3 ser vi at 32 % av speditørene svarte at de har IT-løsninger som er integrert med kundens systemer, mens 48 % av speditørene svarte at de ikke har det. Vekten av omsetning øker andelen som har integrerte systemer noe, men også i dette tilfellet har ikke flertallet systemer som er integrert med kundens.

Oppsummering

I tråd med dette har speditørene også blitt spurt om det oppstår kvalitetsavvik i forbindelse med integrasjonen mot kundens IT-systemer. 32 % av speditørene har IT-løsninger integrert med kundens systemer, mens 48 % av speditørene svarte at dette ikke er tilfelle.

Innledning

Tilbud og krav om bruk av miljøvennlige logistikkløsninger

Spørreundersøkelsen

Vi ba også speditører om å oppgi hvor stor prosentandel av deres fraktavgifter i 2007 som krevde bruk av miljøvennlige fraktløsninger. Når speditører står overfor krav om å bruke grønne fraktløsninger, varierer det om og hvilken type dokumentasjon som kreves.

Figur 9.1. Tilbud om miljøvennlige transporter og krav fra transportkjøpere.
Figur 9.1. Tilbud om miljøvennlige transporter og krav fra transportkjøpere.

Erfaringer fra intervjuene

De fleste speditører bemerker at kundenes krav om å bruke miljøvennlig transport ikke gir rom for økte transportpriser. Å ivareta begge hensyn er en utfordring for speditører og krever at transportnettene optimaliseres.

Modulvogntog som miljøtiltak

For å følge opp tilbudet om transporter med differensiert miljøprofil er det imidlertid et effektivitetsproblem at sendinger med krav til ulike miljøprofiler ikke kan lastes sammen. Et alternativt krav fra enkelte virksomheter er krav om engangsberegning av miljøstandarden for transport på enkelte strekninger.

Bruk av ny miljøteknologi i transport

Fra figur 9.3 ser vi at 8 % av avsendere har tatt i bruk modulvogntog i dag, mens ytterligere 5 % planlegger å bruke modulvogntog senere i prøveperioden. Figur 9.6 viser at de fleste lastebiler er elektriske, men dieselbiler brukes også mye.

Figur 9.4. Speditørenes krav til leide biler om Euro 4 og Euro 5.
Figur 9.4. Speditørenes krav til leide biler om Euro 4 og Euro 5.

Oppsummering

I tillegg til energikildene illustrert i figur 9.6, hadde godstransportører også muligheten til å spesifisere biodrivstoff, hybridteknologi og «annet», men disse alternativene ble ikke brukt av noen av transportørene. De fleste godstransportører planlegger imidlertid ikke å bruke modulvogntog når de kun er tillatt brukt på et begrenset antall strekninger knyttet til grenseoverskridende transport.

Innledning

Bruk av transportavtaler

De stiplede linjene angir medianen, og vi ser i figur 10.2 at for speditører med en omsetning på under 50 millioner kroner er dette ca 58 % langtidskontrakter. Hvis alle avsendere har samme vekt, viser figur 10-4 at 82 % sier de bruker NSAB 2000 hele tiden eller mesteparten av tiden.

Figur 10.1. Andel av speditørenes omsetning som er knyttet til langsiktige kontrakter  (varighet mer enn 6 måneder)
Figur 10.1. Andel av speditørenes omsetning som er knyttet til langsiktige kontrakter (varighet mer enn 6 måneder)

Justering av transportavtaler

Som vi kan se i figur 10-5, målt både i form av svar og salg, er drivstoffprisen den vanligste årsaken til å justere transportopplegg. For transporter som involverer en blanding av små og store forsendelser stilles det krav til fordeling mellom disse.

Figur 10.5. Årsaker til justering av transportavtaler i avtaleperioden. Prosentandel av  viktighetsindikator.
Figur 10.5. Årsaker til justering av transportavtaler i avtaleperioden. Prosentandel av viktighetsindikator.

Hva savner speditørene i dagens NSAB?

Spørreundersøkelsen

Intervjuene

Schenker Sverige AB vurderer at NSAB 2000 fungerer godt og det er ingen forespørsler om å endre avtalen. Det er et ønske om å inkludere i NSAB 2000 muligheten for regress mot forsikringsselskapet i stedet for transportøren.

Oppsummering

I tillegg vises det til at NSAB 2000 i større grad må ivareta problemer knyttet til internasjonal transport og spesielt til land i det tidligere Øst-Europa. Det er et ønske om å inkludere i NSAB 2000 muligheten for regress mot forsikringsselskapene i stedet for mot transportør.

Trender med betydning for logistikk- og transportindustrien

Bedrifter som konkurrerer på internasjonale markeder og hele tiden er avhengig av både høy produktkvalitet og effektiv logistikk har utviklet og bruker indikatorer som blant annet måler: Antall avviste leveranser av kunden per million leveranser, Antall leveranser innen garantert leveringsdato. som % av totalt antall leveranser, antall driftstimer i % av mulige driftstimer for manipulasjonsutstyr, totalt antall registrerte skader i antall per år, forsendelser som ble liggende på avsenderens terminal, og forsendelser registrert hos mottaker. terminal og overlevert av kunden.

Strukturtrekk og grønne transporter

Strukturen i logistikk- og transportindustrien

Grønne transportløsninger

Studien viser at de viktigste driverne i en strategisk beslutning om å implementere grønne transport- og logistikkløsninger er bedre kunderelasjoner, bedre relasjoner til allmennheten, redusert drivstofforbruk, strategi for samfunnsansvar og myndighetsavlastning. En viktig faktor er imidlertid at i arbeidet med å introdusere grønne transport- og logistikkløsninger er det mange faktorer som samarbeider, og ingen skiller seg ut som en spesielt sterk leder.

Tiltak og barrierer for implementering av grønne transport- og

For sjøtransport er vanlige krav kvalitet på tanker, alder på skip og bruk av dobbeltskrog på skip. Generelt fant vi fra forskningen at rundt 5 % av transportoppgavene i 2007 krevde bruk av grønne transportløsninger.

Hva bør en ny versjon av NSAB 2000 ta hensyn til?

  • Utviklingstrekk å ta hensyn til ved en revisjon av NSAB 2000
  • Endringer i tjenestetilbud
  • Reklamasjoner, skade og manko er få, men viktig for omdømme av
  • Det forventes strengere krav til leveringstidspunkt,
  • Tilbud om og konsekvenser av grønne transporter må inn i avtalen 86
  • Bruk av andre transportavtaler enn NSAB 2000
  • Forsikringsansvar ved outsourcing av tjenester - et problemområde 87
  • Ytterligere innspill til en eventuell revisjon av NSAB 2000

Det skal utvikles en rekke kvalitetsmål i NSAB 2000 for ruter, tjenester og tilbys kunden på et gitt tidspunkt f. Et av områdene identifisert som problematisk av speditørene i NSAB 2000-undersøkelsen var forsikringsansvar ved outsourcing av tjenester.

Stella Transport AB ska utifrån sina egna resurser och förutsättningar verka för en bättre miljö och utifrån våra, världens och våra kunders krav och förväntningar försöka tillhandahålla effektiva miljötjänster i varje transportärende.

En tjenestenivåavtale er en del av en tjenestekontrakt hvor tjenestenivået er formelt definert. En PDA (personal digital assistant) eller lommedatamaskin er en liten bærbar datamaskin med et raskt operativsystem som blant annet brukes til å registrere kommentarer eller klager.

Imagem

Tabell 3.1. Klassifisering av respondenter.
Figur 4.1. Skisse som beskriver speditøraktiviteter knyttet til transport, spedisjon og  logistikk
Figur 5.1. 3PL tilbyderes tiltak for å bekjempe den økonomiske krisen.
Figur 6.1. Viktigste årsaker til å implementere grønne transport- og logistikkløsninger
+7

Referências

Documentos relacionados

'ar:eJnpa oleJareo o pqre arnqarr es rjol 'rlrqou-r rurs rrzl^rpur riol riglarcos ap raJlse ato^au ap o elnllnJ areJ eua80uro es gcseaun r]o1 ruqulaur 'rn1n1e1s o glep a ur