Det er noen elementer som ikke er dekket i denne studien, og som kan være gjenstand for videre forskning.
En mangel i denne studien er at vi ikke har fått fatt i dem som ikke reiser kollektivt, og vi har følgelig ikke fått spurt dem om hvordan de oppfatter det å reise kollektivt, selve byttet og deres nærmeste byttepunkt. Ettersom vi kun har data fra de som allerede har valgt å reise, kan man tenke seg at man kunne fått andre svar dersom de som ikke reiser kollektivt nettopp på grunn av byttesituasjonen hadde vært inkludert i datamaterialet.
Videre kunne det vært interessant å undersøke hvordan de reisende oppfatter fremveksten av ‘nettverks-tankegangen’. Vil en omlegging av kollektivruter fra mer tradisjonelle materuter til økt nettverkstilbud påvirke hvem som reiser kollektivt, hvor de reiser og hvor ofte de reiser? Videre, vil det påvirke passasjerenes oppfattelse av og tilfredshet med kollektivtilbudet? Hva kjennetegner de som er positivt innstilt til en slik omlegging, og hva skiller disse fra dem som er negativt innstilt?
En faktor som kunne være interessant å lære mer om er om og hvordan fremveksten av reiseplanleggere og app’er til smarttelefon påvirker passasjerenes oppfattelse av kollektivreisen og det å bytte. Man kan tenke seg at slike hjelpemidler kan gjøre at byttesituasjonen oppfattes som enklere og mindre stressende, ettersom den reisende i større grad kan behold oversikt og kontroll over sin reise, forventede overgangstider, om de må løpe til neste transportmiddel og evt. neste avgangstid. Kanskje de reisende velger å justere sin reiserute hvis de oppdager potensielle eller faktisk forsinkelser? På den annen side kan det tenkes at slike hjelpemidler nettopp gjør reisen mer stressende for noen passasjerer, hvis de engstelig følger med på fremføringshastighet og forventet reisetid underveis og er stresset for å nå en planlagt ruteavgang.
Alle disse faktorene ville det vært interessant å få økt kunnskap om gjennom videre studier.
Litteraturliste
Aarhaug J, Elvebakk B (2012). Universell utforming virker – evaluering av tiltak i kollektivtrafikken. TØI-rapport 1235/2012.
AKT (Akershus Kollektiv Terminaler FKF) (2015). Årsberetning. Årsregnskap, revisjonsberetning. Akershus fylkeskommune.
Balcombe R, Mackett R, Paulley N, Preston J, Shires J, Titheridge H, Wardman M, White P (2004). The demand for public transport: a practical guide. TRL Report TRL593.
Bjerkemo SA (2011). Nya väger för kollektivtrafiken – en kunskapsöversikt. Kungliga Tekniska Högskolan, forskningsprogrammet Stadsregioner och utvecklingskraft (STOUT).
Bjerkemo SA, Serder L (2011). Så blir bytespunkter bättre. Attraktiva bytespunkter för ökad tillgänglighet och resande, stads- och samhällsutveckling. Lund: Vinnova, Bjerkemo Konsult og Serder & Serder.
Cascetta E, Carteni A (2014). The hedonic value of railways terminals. A quantitative analysis of the impact of stations quality on travellers behavior. Transportation Research Part A 61: 41-52.
Christiansen P, Hanssen JU (2014). Innfartsparkering – undersøkelse av bruk og brukere.
TØI-rapport 1367/2014.
dell’Olio L, Ibeas A, Cecin P, dell’Olio F (2011). Willingness to pay for improving service quality in a multimodal area. Transportation Research Part C 19: 1060-1070.
Dziekan K, Kottenhoff K (2007). Dynamic at-stop real-time information displays for public transport: effects on customers. Transportation Research Part A 41: 489-501.
Ellis IO, Øvrum A (2014). Klimaeffektiv kollektivsatsing. Trafikantenes verdsetting av tid i fem byområder. Urbanet Analyse, rapport 46/2014.
Ellis IO, Eriksson T (2013). Reisevaner i Oslo og Akershus. Analyser av Ruters markedsinformasjonssystem (MIS). Prosam rapport 202.
Engebretsen Ø, Vågane L, Brechan I, Gjerdåker A (2012). Langpendling innenfor intercitytriangelet. TØI-rapport 1201/2012.
Engebretsen Ø, Christiansen P (2011). Bystruktur og transport. TØI-rapport 1178/2011.
Fahlén D, Thulin E, Vilhelmson B (2010). Vad gör man när man reser? En undersökning av resenärers användning av restiden i regional kollektivtrafik. Vinnova rapport VR 2010:15 Fearnley N, Killi M (2006). Veileder: Virkningsberegning av enklere kollektivtransporttiltak.
TØI-rapport 857/2006.
Gehl Architects (2011). Bytespunkten som mötesplats i Skåne. Skåne: Gehl Architects.
Gehl J (2010). Byer for mennesker. København: Bogverket
Givoni M, Rietveld P (2007). The access journey to the railway station and its role in passengers’ satisfaction with rail travel. Transport Policy 14: 357-365.
Grotenhuis JW, Wiegmand BW, Rietveld P (2007). The desired quality of integrated multimodal travel information in public transport: Customer needs for time and effort savings. Transport Policy 14:27-38.
Hanssen JU, Tennøy A, Christiansen P, Øksenholt KV (2014). Hvilke typer innfartsparkering kan gi reduserte klimagassutslipp? TØI-rapport 1366/2014
Hine J, Scott J (2000). Seamless, accessibel travel: users’ views of the public transport journey and interchange. Transport Policy 7: 217-226.
Hjorthol R, Gripsrud M (2008). Bruk av reisetid ombord på toget. TØI-rapport 983/2008.
Hjorthol R, Krogstad JR, Tennøy A (2013). Gåstrategi for eldre - kunnskapsgrunnlag for planlegging i Kristiansand. TØI-rapport 1265/2013.
Iseki H, Taylor BD (2010). Style versus service? An analysis of user perceptions of transit stops and stations. Journal of Public Transportation 13(3): 23-48.
Julsrud TE, Denstadli JM, Herstad J (2014). Bruk av mobilt kommunikasjonsutstyr underveis.
Hva skjer med reiseopplevelsen? TØI-rapport 1330/2014.
Krogstad JR, Skartland EG (2016). Universell utforming av stasjonsområder – erfaringer fra brukerne. TØI-rapport 1470/2016.
Krogstad JR (2015). Fylkeskommunenes arbeid med universell utforming i kollektivtransporten.
TØI-rapport 1456/2015.
Krogstad JR, Aarhaug J (2015). Bedre samordning av offentlig kjøp mellom tog og lokal kollektivtransport. TØI-rapport 1434/2015.
Krogstad JR, Fearnley N, Øksenholt KV, Aarhaug J, Solvoll G, Hanssen TES (2012).
Nasjonalt takstsystem: Kan stykkevis og delt - bli helt? TØI-rapport 1233/2012.
Krygsman S, Dijst M, Arentze T (2004). Multimodal public transport: an analysis of travel time elements and the interconnectivity ratio. Transport Policy 11: 265-275.
Krygsman S, Dijst M (2001). Multimodal trips in the Netherlands, Transportation Research Record 1753. Paper No. 01-3102.
Kottenhoff K, Byström C (2010). När resenärerna själva får välja. Sammanställningar av attityder, perceptioner och värderingar. Stockholm: KTH Trafik & Logistik, WSP Analys &
Strategi.
Kummeneje AM, Øvstedal L, Engen T (2014). Evaluering av sentrumsholdeplass i Trondheim, Sintef Teknologi og Samfunn, rapportnr. A25419
KVU Oslo-navet (2015). Konseptvalgutredning for økt transportkapasitet inn mot og gjennom Oslo. Jernbaneverket, Statens vegvesen, Ruter, 16. november 2015.
Nielsen G, Lange T (2015). 70 råd og vink for utvikling av kollektivtransport i regionene.
Civitas.
Nielsen G, Nelson JD, Mulley C, Tegnér G, Lind G, Lange T (2005). Public transport – planning the networks. HiTrans best practice guide 2.
Nore N, Hanssen JU (2014). Innfartsparkering og brukerbetaling, notat utarbeidet for Hordaland fylkeskommune. TØI-rapport 1364/2014.
Norheim B, Ellis IO, Frizen K (2013). Evaluering av ny pris- og sonestruktur (NYPS) i Oslo og Akershus. Urbanet Analyse 40/2013.
Opheim I, Kjørstad KN, Ruud A (2008). Passasjerenes opplevelse av ventetid før og etter innføring av sanntidsinformasjon. Urbanet Analyse, notat 07/2008.
Reinhold T (2008). More passengers and reduced costs – the optimization of the Berlin public transport network, Journal of Public Transportation 11 (3): 57-76.
Rom Eiendom (2014). Effektiv knutepunktsutvikling – metoder og modeller for utvikling av gode knutepunkter. Rapport 1. desember 2014.
Ruter (2011). Prinsipper for linjenettet. Ruterrapport 2011:17.
Samstad H, Ramjerdi F, Veisten K, Navrud S, Magnusson K, Flügel S, Killi M, Halse AH, Elvik R, San Martin O (2010). Den norske verdsettingsstudien – Sammendragsrapport.
TØI-rapport 1053/2010.
Sharaby N, Shiftan Y (2012). The impact of fare integration on travel behaviour and transit ridership. Transport Policy 21: 63-70.
Sjöstrand H (2001). Passenger assessments of quality in public transport – measurement, variability and planning implications. Doctoral Thesis Bulletin 202, Lund University, Lund Institute of Technology, Department of Technology and Society, Traffic Planning.
Smart M, Miller MA, Taylor BD (2009) Transit Stops and Stations: Transit Managers’
Perspectives on Evaluating Performance. Journal of Public Transportation, Vol. 12, No. 1.
Statens vegvesen og Direktoratet for byggkvalitet (2015). Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning. Januar 2015.
Statens vegvesen (2014). Kollektivhåndboka – tilrettelegging for kollektivtrafikk på veg og gate.
Håndbok V123.
Statens vegvesen (2012). Nasjonal gåstrategi. Rapport nr. 87.
Stradling SG (2001). Transport user needs and marketing public transport. Municipal Engineer 151(1):23-28.
Terzis G, Last A (2000). Urban interchanges - a good practice guide. Final report EU-project GUIDE, April 2000.
Ubbels B, Palmer D (2013). Deliverable 2.2: Key Intermodality Factors. City-Hub project, 29.4.2013.
Vassallo JM, DiCommo F, Garcia A (2012). Intermodal exchange stations in the city of Madrid, Transportation 39: 975-995.
Wardman M (2001). Public transport values of time. ITS working paper WP564, Institute of Transport studies, University of Leeds.