Hvordan vet man at man liker en bok? – Rapport fra prosjektet «ambulerende skolebibliotekar i Vågan kommune»
November 2021 – februar 2022 ble det gjennomført et prøveprosjekt med en ambulerende skolebibliotekar i 50% stilling for Vågan kommune. En skolebibliotekar med hovedoppgave å reise rundt på skolene i hele kommunen, med base i lokalene hos Vågan bibliotek. Stillinga ble finansiert med prosjektmidler fra Nasjonalbiblioteket med formål om å gi alle
grunnskolene et velfungerende bibliotektilbud, som lovfesta i opplæringsloven, tross store fysiske avstander i kommunen.
Resultat/bruk av tid:
17 arbeidsdager 12 skolebesøk 14 klassebesøk
2 klassebesøk på biblioteket 2 kursdager
I tillegg kommer planlegging og koordinering/kommunikasjon med skolene.
Formidlingstilbud
• Forberede og ta med bokkasser
• Bokpresentasjoner/-snakk
o Temabasert, ny litteratur, forberedelse til festivalen Bok i Lofoten
• Fortellerverksted
o Muntlig verksted der vi leker med historiefortelling gjennom ord, musikk og teater. Vi tar utgangspunkt i fortellingene som finnes i eventyrene og historiene i hverdagen, og dikter historier sammen.
• Høytlesning
• Eventyrstund og sangleker for de minste o Rim, regler og bevegelse
Hvorfor et utadretta bibliotektilbud, og ikke bare et rom med bøker?
Først og fremst står det i Opplæringsloven at alle elver skal ha tilgang til et skolebibliotek.
Dersom dette ikke er i skolens lokaler, skal det tilrettelegges for at det likevel er tilgjengelig for elevene i skoletida. Med store fysiske avstander til folkebiblioteket, blir løsninga å sende en bibliotekar til skolene istedenfor.
Fellestrekka for formidlingstilbuda i prosjektperioden handler om interessen for fortellinger.
Vi finner fortellinger overalt; i sang, i film, spill, i virkeligheten, i fantasien. Det finnes derfor mange inngangsbilletter til leseglede, bare man vet at det finnes fortellinger der! Og hvorfor er det så viktig med interesse for fortellingene i litteraturen? Interesse for fortellinger = leseglede = språkkunnskap = grunnsteinen for å fungere i et samfunn. Da må det være rom både for de som vil lese lange, utfordrende og tankevekkende bøker OG de som vil ha gode historier uten masse tekst. F.eks ved å dikte i fellesskap på et fortellerverksted. Istedenfor å nivådele en klasse etter leseferdigheter, kan alle delta på samme premiss – og ikke minst gjøre noe i fellesskap.
Erfaringer:
En forutsetning for å få et godt samarbeid med lærere er innpass på personalrommene så man får sagt hei. Etter først å ha sendt mail med tilbud om besøk fra biblioteket, var responsen at de gjerne vil ha besøk, men ikke helt vet hva vi kan brukes til. Selv ikke med konkrete forslag i mailen. Men etter først å ha vært på en skole, møtt elevene og fått kontakt med lærerne, ville de gjerne det skulle gjentas. Ofte i nær framtid og med
regelmessige besøk. For å opprettholde dialogen med lærere, og dermed være en integrert del i undervisninga (lovpålagt - hurra) må man være PÅ skolene regelmessig.
Skolebesøkene fikk både lærere og elever til å åpne øynene for det varierte bibliotektilbudet.
At besøk av bibliotekaren kan bidra til språkkompetanse, leseglede og fantasi. I tillegg til å skape relasjonsbygging innad i klassen gjennom felles verksted, konkrete
samarbeidsoppgaver og en felles opplevelse av fortellinger. Dette er også basert på en trygg relasjon mellom elever og bibliotekar, som igjen krever regelmessige besøk.
«Hvordan vet man at man liker en bok?» spurte ungdomstrinnet på en skole, noe vi endte med å snakke mye om i alle klasser. Det at man kan se på bøker på samme måte som tv- serier og musikk, det finnes ulike sjangere og ulike appellfaktorer. Ved å snakke sammen om hva man syns er spennende og at det finnes stor variasjon i innhold og uttrykksform (og ikke minst at elevene anbefaler hverandre det de har lest), får man en nøkkel til å navigere i biblioteket og finne akkurat de bøkene som gir den enkelte elev leseglede.
Tilbakemeldinger fra lærere:
• Fenger hele trinnet over lenger tid – på tross av aldersforskjell
• Elev som ikke har skrevet på måneder ville plutselig være med å skrive og dikte
• Elevene velger skriving på eget initiativ
• Elevene spør: «Er det ikke du som her ho bibliotekdama?». De vet hvem som kommer på besøk, og har et ansikt og et forhold til biblioteket.
Hva kreves for å få et helhetlig skolebibliotektilbud i kommunen?
• Først og fremst: dra ut på skolene, si hei og fortelle hva vi kan bidra med og hvordan man kan samarbeide framover.
• Forberedelser og koordinering tar tid!
• Legg langsiktige planer i god tid for når man skal innom hvilke skoler
• Ha en fast reiserute:
o Kommunen har 9 + 1 skole = 3 skoler i uka = besøk hver 3.uke o Svolvær har faste besøk her på huset.
• Viktig å også være en del av det faglige miljøet i Gymnasgata på Vågan bibliotek.
Ved å ha faste besøk vil dette være noe både elver og lærere ser på som en naturlig del av skolehverdagen. Som erfart i dette prosjektet vil en også få mer og mer utbytte for hvert besøk etter som bibliotekaren blir kjent med lærere og elver, og lærerne blir kjent med bibliotektilbudet.
Om vi hadde hatt mer tid
• Integrere biblioteket inn i alle fag. Bibliotekaren er også en ressurs når det kommer til informasjonskunnskap og kildekritikk.
