Formålet med prosjektet var å fornye tilbudet til folkebibliotek innen oppslagsverk og kunnskapsformidling, slik at det skulle møte behovene til dagens og morgendagens brukere. Prosjektet eies av Tønsberg og Færder bibliotek, og partnerne er Arendal bibliotek, Kongsberg bibliotek, Larvik bibliotek, Vestfold fylkesbibliotek, OsloMet, Universitetet i Sørøst-Norge - Campus Vestfold og NBF Spesialgruppe for fjernlån og referanse. Prosjektet ønsket å utforske bibliotekarens rolle i en referansesituasjon, da vi antok at det å være referansebibliotekar i økende grad betyr å være god.
Å tilegne seg og formidle informasjon til bibliotekbrukere er og har vært en vesentlig kompetanse både i utdanningen og yrkesutøvelsen til en bibliotekar, og denne kompetansen ønsker vi å vektlegge. I prosjektet la vi også vekt på veilederrollen til bibliotekaren, i den forstand at han/hun skal veilede brukerne som henvender seg til biblioteket med behov for informasjon. Målet med prosjektet er å profesjonalisere og tydeliggjøre den kompetansen bibliotekarer har eller bør ha for å innta denne plassen i samfunnet.
Prosjektet har derfor analysert hvilke kilder, verktøy og metoder veiledende bibliotekar har tilgang til, hva de bruker, og hva en tydeliggjøring og profesjonalisering av denne delen av bibliotekets virksomhet vil bety for bibliotekarrollen. Denne rapporten gir også oppdatert innsikt i informasjonsbehovet til befolkningen selv, og hvordan bibliotekene best kan møte disse behovene. Prosjektets ønske er at norske folkebibliotek skal jobbe mer målrettet med informasjonsveiledning og få tilgang til relevante ressurser som gjør veiledningsbibliotekaren i stand til å ivareta rollen som morgendagens veiledning.
Arbeidsgruppe B forsket på hvilke ressurser, verktøy og metoder referansebibliotekarer har tilgang til, i hvilken grad og hvordan de brukes.
Bruk av referansetjenesten
Brukerbehov har endret seg, men det vi ser av befolkningsundersøkelser, trendrapporter og egne observasjoner er at brukerne fortsatt ønsker og trenger hjelp, men til andre ting og på en annen måte enn før. Prosjektgruppen mener det er vesentlig at bibliotekene tar bevisste beslutninger om servicenivå innen informasjonsinnhenting, ressurskritikk mv. ideene til professor R.
David Lankes fra University of South Carolina (Lankes, 2016) og andre ved å utvikle helt nye tjenester for å svare på behovene til brukere i dagens samfunn, inkludert de som er beskrevet i Citizen Survey. Det er naturlig at ulike bibliotek ønsker å posisjonere seg på ulike nivåer av sine tjenester til brukerne, avhengig av blant annet tilstanden til bibliotekressursene og kommunens målsettinger. Fordi bibliotekene skal tilby tjenester som ligger så nær sosial og teknologisk utvikling, må bibliotekene nødvendigvis endre arbeidsoppgaver og arbeidsmåter i takt med utviklingen.
Det er flere faktorer som spiller inn for at veiledningstjenesten fungerer godt for brukerne. Måten vi finner informasjon på har gjennomgått store endringer i takt med ny teknologi og har økt.
INFORMASJONSBEHOV
Informasjonsinnhenting nå versus tidligere
Halvparten av befolkningen mener det vil være viktig å ha profesjonelle mentorer som hjelper dem med å navigere gjennom informasjonsmengden. Som mange av menneskene som jobber i biblioteker og informasjonskontorer, forventes det at de ikke bare finner informasjon, men også hjelper dem å forstå den.
Hvilke brukergrupper vil morgendagens veileder møte i framtida?
Den personlige
Den heldigitale
FIRE SEGMENTER, FIRE ULIKE BEHOV
Den etterrettelige
Den veiledningssøkende
HVORDAN KAN 4
VEILEDNINGSBIBLIOTEKAREN MØTE FREMTIDENS
INFORMASJONSBEHOV?
Økt profesjonalisering
Digital bibliotektjeneste
Dagens utgangspunkt er at bibliotekene nyter stor tillit blant brukerne (se f.eks. Difis. Innbyggerundersøkelse 2017). Samtidig viser Meningsundersøkelsen blant innbyggerne at kun 8,6 % av befolkningen anser biblioteket som det naturlige stedet å henvende seg når de trenger informasjon. Abram forklarer at denne utviklingen vil fortsette og at det vil være ulike verktøy for samhandling, læring og.
For eksempel fremhever han muligheten teknologien tilbyr for å hjelpe brukeren akkurat når han eller hun trenger det, «i øyeblikket det trengs» (Abram, 2015 s. 134). Biblioteket som en ikke-kommersiell tjeneste som kan bidra til å øke den digitale kompetansen og forståelsen til brukerne er helt sentralt. Abram er opptatt av at teknologien ikke er et mål i seg selv, men kun et verktøy for å gi bedre tjenester til brukerne, og han trekker frem muligheten til å analysere brukeratferd i databaser som et eksempel på hvordan teknologien kan gi en database. og derfor kunnskap om hvilken ekspertise brukere kan ha nytte av.
Librarians must take away from the desk and the library to find the important arenas where they can contribute with their expertise. The information landscape in "some librarians believe that the decline of the desk is synonymous with the decline of Reference Services as a whole." If we as librarians reach out and prove ourselves to be reliable guides during the information storm, the Reference Service will continue to be relevant and thriving long after The Desk's demise” (p. 6).
Hvis vi som bibliotekarer når ut og viser oss som pålitelige guider gjennom informasjonsstormen, vil Referansetjenesten fortsette å være relevant og trives lenge etter at Desken har gått ned. Prosjektgruppeundersøkelser kan vise at bibliotekarer stort sett bruker de samme verktøyene som publikum, som Google, biblioteksøk og ulike nettsider. Har bibliotekene for lite fokus på å øke intern kompetanse i bruk av ressursene de allerede har tilgang til?
Regjeringen vil derfor fortsette arbeidet med åpen tilgang til vitenskapelige artikler, herunder bidra til realiseringen av Nasjonalt vitenskapsarkiv» (s. 33). De omorganiserte tjenestelisten, jobber mer i team, har en Book-a-Librarian-tjeneste, beveger seg mer ut i offentligheten, kommuniserer via Zello på iPod og endret skrankeløsninger fra sittende til stående.
INSPIRASJON FRA HERNING BIBLIOTEK
Det personlige møtet
Hvordan kan morgendagens veileder spille en rolle i å verifisere informasjon og hjelpe mennesker. Er det mulig for morgendagens veileder å fylle en utvidet rolle ved å gi veiledning og råd også innenfor personlige temaer som privatøkonomi, jobb, familie og samliv. Opinions innbyggerundersøkelse viser noen overordnede trender når det gjelder typene informasjonsbehov, og hvordan man vil tilegne seg og innhente informasjon i fremtiden.
Trender indikerer økt bevissthet om spesifikke kilder og økt forventning om at det i fremtiden vil være behov for mer kunnskap om hvordan man finner relevant og riktig informasjon. Forskningen viser også at en viktig utvikling er at innbyggerne forventer persontilpasset informasjon som møter den enkeltes spesifikke informasjonsbehov.
Proaktiv bibliotektjeneste
Markedsføring
Når du trenger dypere kunnskap, helhetsforståelse og personlig veiledning, er det bibliotekaren du går til.
TILTAKSLISTE
Kulturlivet skal bidra til å gi folk retning, fremme kritisk tenkning og læring, og etterstrebe kvalitet og kunnskap i kunnskapsinnhentingen. Vi lever også i et samfunn der informasjon og kunnskap er viktige faktorer for å delta i det norske demokratiet. Mange bibliotek har utarbeidet kompetanseplaner for sine ansatte, men folkebiblioteksektoren som helhet mangler et program for obligatorisk kompetanseheving og etter-/videreutdanning.
For at bibliotekene skal kunne posisjonere seg som en seriøs arena for kunnskap og læring i dagens kunnskapssamfunn, mener prosjektet at bibliotek av en viss størrelse må tydeliggjøre bibliotekets informasjonstjeneste og bemanne med sertifiserte bibliotekarer.veiledning. På nasjonalt nivå bør det utvikles spesifikke kompetansekrav for å kunne kalle seg instruksjonsbibliotekar, og utdanningsinstitusjoner og fylkesbibliotek bør følge opp med å utvikle obligatorisk oppfølging og. Prosjektet mener det bør innføres en sertifiseringsordning hvor instruksjonsbibliotekarer sertifiseres jevnlig, for eksempel hvert 3.-5. år.
Det har vært en økning i antall bibliotekarer som fullfører en mastergrad, men vi ser få stillinger som tilbys i folkebiblioteksektoren som krever mastergrad. Her ligger et uutnyttet potensial i å øke kompetansen innenfor det enkelte bibliotek, og å synliggjøre kompetansen til bibliotekaren som helhet i samfunnet.
Digitalisering
GODE IDEER FRA
SVERIGE OG DANMARK
Selv om innhenting av informasjon i stor grad er digitalt og oppleves som noe man er alene om, må bibliotekene også legge til rette for personlige møter, ikke minst for minoritetstalenter og andre som er dårligere i stand til å bruke digitale løsninger uten personlig assistanse. . Prosjektet mener dagens situasjon er preget av at bibliotekenes informasjonsveiledning er en «skjult tjeneste» og at innbyggerne har liten kunnskap om hva en bibliotekar kan bidra med når det gjelder å søke etter informasjon. Som veiledere for informasjonsformidling må vi være klar over at det som ved første øyekast fremstår som et enkelt, tydelig spørsmål ofte kan skjule et bredt og mangfoldig informasjonsbehov.
Bibliotekarens rolle bør være å hjelpe brukeren med å finne dybdegående informasjon av høy kvalitet tilpasset brukerens behov og nivå. Tjenesten muliggjør et dyptgående møte mellom bruker og bibliotekar, noe som ellers er vanskelig å få til. Mange vil ha mye lettere for å få kontakt med en bibliotekansatt mellom hyllene enn om personen sitter ved skranken.
Tutor of the Tomorrow-prosjektet har stor tro på at kreativ bruk av teknologiske løsninger kan være til stor hjelp for å utvikle brukerkontakt utenfor biblioteket.
Kuratering
Kurs
Prosjektet har i samarbeid med kommunikasjonsbyrået Metro Branding laget en strategi for markedsføring av veiledningstilbudet i folkebiblioteksektoren for å gjøre tjenesten mer kjent og øke etterspørselen etter denne tjenesten. Markedsstrategien som prosjektet har laget er ment som et utgangspunkt for at det enkelte bibliotek kan lage egne markedsplaner og kampanjer.
Litteraturliste
Cvetkovic (Red.), Genopfindende reference: hvordan biblioteker leverer værdi i Googles tidsalder Pålidelig, lydhør og kompetent: kvaliteten af bibliotekstjenester i teori og praksis. Cvetkovic (red.), Reinventing Reference: How Libraries Deliver Value in the Age of Google123-132. https://sites.google.com/site/bibliotekindeksoslofjord/hom e/informasjon-og-referanse-of-og-k13-2008-og-2012 Kenney, B. Where Reference Fits in the Modern Library. Publishers Weekly. Hentet fra https://davidlankes.org/librarianship-in-an-era-of-big-data-the-vital-human-touch/.
