Nasjonal bibliotekstrategi gir en oversikt over landets ansvar og oppgaver for å bidra til utvikling av fremtidsrettede folkebibliotek. For å bidra til fremdriften i utviklingen av biblioteket som knutepunkt, digital arena og den generelle utviklingen av biblioteket, har vi utviklet en ny modell for tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler over en fireårsperiode. Innenfor rammen av ordningen kan det også bevilges midler til arrangementer og mindre tilrettelegging av bibliotekrommet Nasjonalbiblioteket må tilstrebe større tilgang til digitale innholdskilder både ved å forhandle rettighetene knyttet til egne samlinger, samt ved å forutsette en overordnet rolle i å bidra til egne innkjøp e-bøker i folkebibliotek Totalt.
Regjeringens bibliotekpolitiske mål er nedfelt i budsjett 2015 for kultur1: Regjeringen skal bidra til å styrke biblioteksektoren som en aktiv formidler av kunnskap og kulturarv og legge til rette for at folkebibliotekene kan bli relevante og uavhengige møteplasser og arenaer for offentlig samtale. og debatt. Mange folkebibliotek har allerede gjort store fremskritt på dette området, men noen trenger støtte for å nå målet Staten vil bidra til utvikling av gode bibliotektjenester for alle innbyggere i staten. Nasjonal bibliotekstrategi skal finne hensiktsmessige løsninger for å nå målene i bibliotekpolitikken Kommunene er eiere av bibliotekene, men størstedelen av utviklingsarbeidet må drives av bibliotekeierne selv. Strategien angir hvilke tiltak staten vil gjøre og hvilken bistand den kan gi for å fremme denne utviklingen. Kulturdepartementet mottok en rekke bidrag og forslag til konkrete tiltak om hvordan staten kan bidra til å styrke folkebibliotekene. Departementet uttalte seg om forslagene og skrev ned i nasjonal bibliotekstrategi hva statens ansvar og oppgaver bør være overfor folkebibliotekene og hvordan staten best kan legge til rette for og bidra til innovasjon gjennom Nasjonalbiblioteket.
Forvaltningsoppgaver Bibliotekloven
VURDERINGER OG TILTAK
Ansvar for infrastruktur
Dette gjelder både fysisk og digital infrastruktur. En godt utbygd infrastruktur bidrar til utvikling av gode folkebibliotektjenester, både ved å sette folkebibliotekene i stand til å utvikle egne lokale tjenester og ved å avlaste hvert folkebibliotek for oppgaver som bedre kan håndteres på nasjonalt nivå. En oversikt over felles statlige tjenester i dag, videreutvikling og tiltak for felles infrastruktur er gitt i kap.
Styrking av prosjekt- og utviklingsmidlene
For å få best mulig effekt av statens satsing på bibliotek, er det utviklet en ny modell for tildeling av prosjekt- og utviklingsmidler i ett. Den nye modellen forenkler søknads- og tildelingsprosessen og styrker både utviklingen av biblioteket som møteplass, digital arena og den generelle bibliotekutviklingen, noe som skal gjøre bibliotekene bedre rustet til å oppfylle den nye målsetningen. 1 Utvikling av felles infrastruktursatsinger i regi av Nasjonalbiblioteket, tilgjengelig for alle bibliotek 2 Utvikling av folkebibliotek som.
Utvikling av folkebibliotekene som debatt- og læringsarena, møteplass og
En del av bibliotekets utviklingsmidler vil gå direkte til å støtte innholdsproduksjon. Dette vil skape et stort antall arrangementer og gjøre bibliotekene i stand til å utvikle både profil og kvalitet på arrangementer, deres kompetanse og publikum. Biblioteket har som tidligere nevnt styrket sin arrangør- og programkompetanse for å bedre støtte og bidra til utviklingen av folkebibliotekene som arrangører. lokal forankring av biblioteket som møteplass, aktivitets- og arrangementssted Midler innenfor dette området kan også brukes til å styrke profilering og markedsføring av bibliotekets innhold og tjenester For mindre bibliotek kan det være nyttig at fylkesbibliotekene deltar som et senter for biblioteket. kompetanse og som tilrettelegger for aktiviteter som bibliotekene kan bruke. Mange folkebibliotek har fått utviklingsmidler til prosjekter rettet mot ungdom Her er et utvalg pågående prosjekter. Målet med prosjektet er å få ungdom i Sunnhordland til å bli aktive samfunnsdebattanter.For å få til dette skal bibliotekene i Sunnhordland styrkes som møteplasser og arenaer for samtale og debatt, skape gode partnerskap, tilrettelegge bibliotektilbud og øke kompetansen i Prosjektet. skal styrke ungdommens deltakelse, kompetanse og kunnskap om debatttemaet gjennom samarbeid med organisasjoner, fagpersoner og skoler og særlig gjennom aktiv deltakelse av ungdom selv Ungdoms deltakelse og læring.
Gjennom disse to prosjektene ønsker Bergen folkebibliotek å utforske samarbeid og partnerskap, former for medvirkning og påvirkning og nye kommunikasjonsmåter av og for ungdom. Målet er å skape en ungdomsdrevet møteplass slik at bibliotekets tilbud er relevant for målgruppen til enhver tid Gjennom prosjektet Ungdomsmedvirkning har ungdom tegnet en ny ungdomsavdeling, UROM, i samarbeid med arkitekter og arkitektstudenter. på antall arrangementer utført av unge mennesker, antall besøkende til dem, utlånstall, samt synlighet på sosiale nettverk, vil det bli målt om det er en effekt av ungdommens direkte deltakelse i utformingen av biblioteket by på. Med prosjektet Ung Læring skal bibliotekets ungdomssatsing videreutvikles med aktiviteter knyttet til læring og utforskning i et miljø inspirert av det kreative rommet Modell for ungdomsmedvirkning i praksis. Med ungdom og medvirkning som mål og metode skal prosjektet skape en medvirkningsmodell som bidrar til å gjøre Stormen bibliotek til en aktuell og spennende møteplass for ungdom. Unge Stormen skal styrke Stormen bibliotek i sin uttalte satsing på litteratur, scenekunst, billedkunst og musikk. Prosjektet skal bidra til å skape en god arbeidsform mellom Unge Stormen og bibliotekansatte, ved å bruke mange av de samme metodene samspillet som barna og ungdomsseksjonen i Bodø kommune utviklet seg når for eksempel Bodøvølgen Ved prosjektslutt vil ungdomsmedvirkning få sin naturlige plass i de daglige arbeidsmåtene ved Stormen bibliotek.
Tilskudd til arrangementer og aktiviteter i bibliotek bør brukes målrettet ved å lyse ut midler knyttet til innsatsområdene På bakgrunn av SSBs bibliotekbruksundersøkelse som viser at spesielt unge i alderen 16-24 år bruker biblioteket til et stadig mindre. omfang mener departementet at det er nødvendig å utvikle tilbud som møter denne aldersgruppen. Stortinget ber i sitt anmodningsvedtak om at det prioriteres tiltak som bidrar til utvikling av lokalt samarbeid med skolen Utvikling av folkebiblioteket som læringsarena er et av satsingsområdene for utviklingsmidler i 2015. Prosjekter som bidrar til utvikling av biblioteket som læringsarena Stimulerende tiltak for lesing eller skriving er eksempler på hvilke typer samarbeid som kan utvikles videre Både folkebibliotek og skoler har en viktig rolle i å styrke leselyst og leseferdigheter hos barn og unge. Lokalt samarbeid vil også være svært viktig for at tilbudet skal nå ut til alle. Nasjonalbiblioteket vil kunne dele midlene inn i ulike delmål, som arrangementer rettet mot ungdom, arrangementer rettet mot minoriteter, eller andre typer arrangementer og.
Oppland fylkesbibliotek skal jobbe strategisk med sponsing av folkebibliotek over en toårsperiode. Målet med prosjektet er å gi innbyggerne bedre og utvidede bibliotektjenester og å øke bruken av biblioteket gjennom samarbeid med det private næringslivet. ledere i Norge bør få et godt innblikk i hvordan biblioteket kan samarbeide med det private næringslivet. Prosjektgruppen består av representanter for større folkebibliotek i Oppland, litteraturhus og fylkesbiblioteket. består i å finne, kontakte, forhandle og skrive kontrakter med potensielle sponsorer. Målet med det treårige prosjektet er å utvikle folkebibliotekene i Troms som litteraturhus i samsvar med formålsparagrafen i folkebibliotekloven Tiltakene er klassifisert som formidling, utvikling av selvstendige innsamlingssteder, nettverksbygging, og kompetanseheving. . , tilbud av bibliotekplass og metode Prosjektet skal gjennomføres i folkebibliotekene i Troms fylke Prosjektet er forankret i Troms bibliotekplan 2011-2014 og Nord-Norge Kulturavtale 2014-2017 Tromsø bibliotek og byarkiv er en viktig samarbeidspartner.
Frie, nyskapende prosjekt- og utviklingstiltak En del av prosjekt- og utviklingsmidlene bør fortsatt
- Program for digital deltakelse og kompetanse
- Tiltak for utvikling av digitalt innhold i folkebibliotekene
- Folkebibliotekenes kjøp av e-bøker Bakgrunn
- Nasjonale digitale tjenester De nasjonale bibliotekstjenestene som tilbys i
- Det flerspråklige bibliotek
- Depotbiblioteket
- Nasjonale bibliotekstandarder Gjenfinning og formidling av et biblioteks samling
- Bibliografiske data
- Biblioteksystem
For folkebibliotekene innebærer kjøpsavtaler at de fritt mottar over 500 nye norske titler i ulike sjangere hvert år; såkalte kulturfondsbøker I snitt utgjør dette om lag 30 prosent av bokveksten i løpet av et år og er av stor betydning for at folkebibliotekene skal kunne gi norske lesere tilgang til et bredt spekter av kvalitetslitteratur. Kulturrådet anmelder alle bøkene sine. CRIStin arbeider med oppgaver knyttet til forskningsdokumentasjon og tilgang til forskningsinformasjon og rapporter til Kunnskapsdepartementet. Film skal gjøres tilgjengelig for låntakere gjennom en digital strømmetjeneste. Dette gjelder både bibliotekslån og boliglån. 48 timer.
Filmrommet21 er en nettbasert tjeneste som gir skoler, biblioteker og offentlige institusjoner tilgang til over 1900 filmer. Ettersom de kjøpte spillene er utviklet for ulike plattformer, er det etablert et system hvor hvert enkelt bibliotek registrerer seg som bruker og får tilgang til en side der spillene kan lastes ned Det finnes spill til både PC, Mac og nettbrett (både Android og nettbrett). iOS). Nasjonalbibliotekets felles biblioteksøk vil gi én inngang til norske bibliotekkataloger, mulighet til å låne litteratur fra alle norske bibliotek og gi direkte nettilgang til litteratur som er digitalisert i Nasjonalbiblioteket, tilgang til litteratur, uavhengig av størrelsen på biblioteket. bibliotek i kommunen de bor Depotbiblioteket skal være hovedleverandør for Biblioteksøk.
Norsk WebDewey vil også gi tilgang til et omfattende maskinlesbart datasett - også som åpent lenket data - med klassifikasjonsnummer og relaterte fagtermer på norsk og andre språk WebDewey er oversatt til 25 biblioteksystemleverandører og bibliotek kan bruke dette data for å utvikle søketjenester i henhold til deres egne kataloger. Tilgang til bibliografiske data av riktig kvalitet vil avlaste de aller fleste bibliotek for arbeid og kostnader Ved å frigjøre ressurser som brukes til registrering av samlinger kan staten styrke bibliotekene uten å øremerke midler til bibliotekdrift. Folkebibliotekene er avhengige av å få tilgang til bibliografiske data raskt og i riktig kvalitet for å finne bøker mv. å nå brukerne sine tidlig.
Nasjonalbiblioteket skal sørge for at folke- og skolebibliotek har gratis, rask og maskinlesbar tilgang til bibliografiske data fra en sentral kilde. Norske bibliotek bør ha tilgang til autoriserte data for person- og firmanavn Navn er et sentralt gjenfinningselement i bibliografiske data. Dataene er registrert i en felles internasjonal database Dette skal bidra til sikker identifikasjon og registrering av personnavn knyttet til publikasjoner i Norge, både for norske aktører og for aktører i resten av verden. Norske bibliotek vil også ha tilgang til en arbeidsidentifikator, d.v.s.
Fjernlån mellom alle typer bibliotek gir brukeren tilgang til relevante medier uavhengig av hvor de befinner seg.
