Demokrati er ikke gitt, derfor skal strategien gjøre at bibliotekene kan fungere som kunnskapsarenaer som gir brukerne tilgang til kvalitetssikret informasjon og forskning. Bibliotekpersonalet har jobbet for at folk skal lese og få tilgang til kunnskap og kultur.
Nasjonal bibliotekstrategi 2015–2018
Nasjonalbiblioteket skal i samarbeid med enheten og høyere utdanningsinstitusjoner sørge for oppbevaring og tilgang til dokumentene og metadataene som er en del av Nasjonalt vitenskapsarkiv. Nasjonalbiblioteket vil i samarbeid med Uni bidra til at Felles myndighetsregister implementeres i de ulike biblioteksystemene i Norge og utvides til å omfatte flere typer myndigheter.
Folkebibliotekene
Fylkeskommunale bibliotekoppgaver
Skolebibliotek
Fag- og forskningsbibliotek
Nasjonalbiblioteket
En godt utbygd infrastruktur bidrar til utvikling av gode folkebibliotektjenester, både ved å legge til rette for utvikling av selve lokale tjenestefolkebibliotek, og ved å avlaste hvert folkebibliotek for oppgaver som bedre kan løses på nasjonalt nivå. Et av de viktigste virkemidlene for å bidra til utviklingen av folkebibliotekene er prosjekt- og utviklingsmidlene som er tilgjengelig.
Norsk lyd- og blindeskriftbibliotek
Norsk kulturråds innkjøpsordninger
En viktig del av Nasjonalbibliotekets oppgaver er ansvar for utvikling og drift av fellestjenester og infrastruktur for alle bibliotek. Skolebiblioteket er et sted for lese- og leseglede for alle elevgrupper og i alle fag, og skal være en integrert del av skolens pedagogiske virksomhet. Biblioteket kan hjelpe elevene til å bruke digitale ressurser i kreativt og kreativt arbeid, og det kan være en arena der skolen bygger gode og inkluderende fellesskap som fremmer trivsel for alle.
Disse ferdighetene er en del av den faglige kompetansen og nødvendige verktøy for læring og faglig forståelse. Gjennom å arbeide med kommunikasjon, språk og tekst skal barnehagen hjelpe barn til å bruke språk i relasjoner og i lek, utvikle begrepsforståelse og bli kjent med en variasjon av tekster, bl.a. Nasjonalt informasjonssenter for skolebibliotek Skolebibliotek og folkebibliotek har et stort potensial for å bidra til å forbedre elevenes læring.
Nettsidene formidler informasjon om gode måter skole og bibliotek kan samarbeide på og hvordan bibliotek kan bidra til å nå mål knyttet til litteratur og lesing.
Regjeringens mål med satsingsområdet
Nasjonalbiblioteket bør årlig lysere ut midler til aktiv distribusjon, slik at folkebibliotek og fylkesbibliotek over hele landet lager gode tiltak for å styrke lesingen og øke innlånet av fysisk og digitalt materiale fra samlingene. Nasjonalbiblioteket vil sette i gang prosjekter knyttet til bibliotekoppsøkende virksomhet for å nå nye bruker-/lesergrupper, inkludert skoler. Nasjonalbiblioteket skal utvikle en nettside for Kartsenteret som også vil inneholde diagrammer som skolene kan bruke i undervisningen.
Nasjonalbiblioteket formidler sine arrangementer gjennom en strømmetjeneste og åpner arrangementer fra andre bibliotek ved redaksjonell gjennomgang. Nasjonalbiblioteket ser gjerne at denne tjenesten videreutvikles for å gjøre den til et enda bedre verktøy for formidling av bibliotekinnhold.
Formidling ved folkebibliotek
De to andre satsingsområdene i strategiperioden skal også bidra til forbedringen, de ulike infrastrukturtiltakene til Nasjonalbiblioteket og utvikling av nye drifts- og samarbeidsformer i bibliotekene. Det er et mål at flest mulig kan delta i den store aktiviteten som foregår på bibliotekene rundt om i landet. Det skal utvikles nettjenester for kommunikasjon og et eget system som skolene kan bruke i undervisningen.
Nasjonalbiblioteket skal bidra til at bibliotek og formidlere er kjent med NLBs tjenester og bruker dem i møte med alle brukere som har krav på det, og spesielt i møte med studenter. Bokstart - språk fra begynnelsen, Dustvo !les Bokstart er et prosjekt rettet mot de minste (0-3 år) og deres foreldre. Ved å samarbeide med helsestasjoner er det mulig å nå alle småbarnsforeldre og gi et gunstig tilbud også til familier med begrensede ressurser og barn som ikke går i barnehage.
Målet er å stimulere til språkfremming og spredning av litteratur, å bidra til leseglede og å bidra til et godt språkmiljø i barnehager og i barnas hjemmemiljø.
Formidling ved fag- og forskningsbibliotek
Regjeringens mål med satsingsområdet
Utviklingsprosjekter
Et bibliotek på arbeidsplassen, hvor det handler om å gi litteratur til en faggruppe som ofte har problemer med å bruke andre bibliotek på grunn av arbeidstiden. Bibliotek i butikk, som betyr at besøkende kan bestille bøker via internett, e-post eller telefon og få dem levert til en butikk eller bensinstasjon i nærheten av boligen. Nasjonalbiblioteket og fylkeskommunene kan i fellesskap gi utviklingsmidler i større grad til utviklingsbehovet til de minste folkebibliotekene.
Gjennom midlene knyttet til strategien mot barnefattigdom styrkes bibliotekene som arenaer for kultur, deltakelse og demokrati, samtidig som det muliggjøres samarbeid med frivillige aktører. Gjennom midler knyttet til Digihjelpen bidrar bibliotekene til digital veiledning, samtidig som de åpner for samarbeid med andre etater eller lærende aktører. Finansiering fra Filminstituttet til filmdistribusjon gjør at bibliotekene kan styrke sitt arrangementstilbud og profil og utvikle samarbeid med andre kulturaktører.
Gjennom Kulturrådets EØS-midler kan bibliotekene delta i relativt enkle partnerskapsprosjekter på kulturfeltet i samarbeid med bibliotek i andre land.
Utvikling av skolebibliotek
Tiltaket skal evalueres for å se om styrkingen har gitt elevene bedre tilgang til skolebiblioteket. I dette programmet er det utviklet pakker for utvikling av kompetanse knyttet til skolebiblioteket som pedagogisk ressurs, spesifikt rettet mot grunnskole, videregående og videregående opplæring.8 En ny modell for utvikling av kompetanse for ansatte i barnehage og skole, der barnehager og skoleeiere på lokalt nivå bør prioritere bruk av kompetanseressurser i samarbeid med høyere utdanningsinstitusjoner. Derfor vil Kunnskapsdepartementet bevilge midler til vedlikehold, oppdatering og drift av nettressursen i en begrenset periode.
Nasjonalbiblioteket vil gjennom hele strategiperioden arbeide for å øke utvalget av digitalt materiale bibliotekene har tilgang til. Nasjonalbiblioteket vil i samarbeid med Uniti og høyere utdanningsinstitusjoner bidra til å gi tilgang til de store utenlandske trykte tidsskriftsamlingene som finnes i norske bibliotek i høyere utdanning. Nasjonalbiblioteket skal i samarbeid med Uni lage en nasjonal metadatabrønn som gir en autoritativ metadatakilde for norske bibliotek og som muliggjør gjenbruk av metadata både mellom bibliotek og mellom bibliotek og andre aktører .
Nasjonalbiblioteket vil i samarbeid med distriktsrådene arrangere seminarer og konferanser som gir kunnskap og opplæring for bruk av nasjonale bibliotektjenester.
Regjeringens mål med satsingsområdet
Digitalt innhold
Nasjonalbiblioteket skulle i forrige strategiperiode anbefale en modell for kjøp av e-bøker og har siden også fått i oppgave å anbefale en tilsvarende modell for digitale lydbøker. Nasjonalbiblioteket skal kartlegge hva som finnes i folkebibliotekene, blant annet nb.no, Kulturrådets innkjøpsordning, modell for kjøp av e- og lydbøker, NLB-materiell og gjennomføre en behovsanalyse . til dette. Der Nasjonalbiblioteket har avtaler med opphavsrettsorganisasjoner, har brukere med norske IP-adresser også tilgang til opphavsrettsbeskyttet materiale.
Nettstedet gir tilgang til statistisk rapporteringsskjema og søknadsskjema for utviklingsfond i de periodene det er tilgjengelig. I juni 2019 presenterte Nasjonalbiblioteket på oppdrag fra Kulturdepartementet en modell for utlån av digitale kommersielle lydbøker i folkebibliotek. De skal kunne registrere seg der som bruker og dermed få tilgang til hele NLB-samlingen.
Målet med forhandlingene er best mulige priser og betingelser for norske fag- og forskningsbibliotek og mest mulig åpen tilgang til forskningslitteratur.
Nasjonale tjenester
Norges forskningsråd sluttet seg i september 2018 til en rekke andre nasjonale forskningsråd i Europa, Europakommisjonen og European Research Council (ERC) for å kreve umiddelbar åpen tilgang til alle vitenskapelige publikasjoner fra forskning finansiert av disse institusjonene fra 2021. Depository bibliotek skal være en høyt prioritert leverandør av bøker i Biblioteksøk, som låner ut fysiske dokumenter eller gir tilgang til materialet digitalt. Men det kan være grunner til å gi tilgang til hele eller deler av innholdet på andre måter enn dette, enten med en lokal tilnærming eller med en tematisk avgrensning.
Målet med pilotprosjektet skal være å gi barn og unge tilgang til et bredere spekter av titler enn de har i dag gjennom skolebibliotekene. Verdensbiblioteket gir alle i Norge tilgang til streaming av e-bøker og lydbøker på arabisk, tigrinja, persisk, somali og bosnisk/kroatisk/. Pilotprosjektet vil kunne bidra med kunnskap om hva økt tilgang til litteratur i skolebiblioteket betyr for ungdoms lesing, samtidig som omfanget av skolebibliotek som har ressurser til å motta og distribuere ny norsk samtidslitteratur for barn. og unge mennesker.
Formålet med nettverkssamarbeid er å gi tilgang til materiale som er viktig, ikke fysisk lagring.
Metadata
Et viktig grep i Nasjonal bibliotekstrategi 2015-2018 var at Nasjonalbiblioteket skulle gi gratis tilgang til bibliografiske data av god kvalitet for alle bibliotek. Nasjonalbiblioteket har i praksis fulgt dette ved å kjøpe gratis tilgang til metadata for norske utgaver av trykte bøker, lydbøker, e-bøker og språkkurs, samt omslagsbilder. Metadata i form av Open Linked Data fungerer ikke som en enkelt beskrivelse (bibliografisk post), men som separate enheter med egne maskinlesbare og unike identifikatorer (URI).
Den nye katalogiseringsforskriften Resource Description and Access (RDA) letter realiseringen av bibliografiske data som åpne koblede data. I tillegg må bibliotekene fortsatt ha tilgang til data i dagens utvekslingsformat, MARC 21, for å sikre at alle eksisterende tjenester og systemer fungerer godt. Til tross for et standardisert regelverk for registrering og sentral tilgang til metadata, påvirker lokal praksis i bibliotek kvaliteten på Biblioteksøk.
Myndighetsregistrene vil være nyttige for å autorisere navn på personer involvert i vitenskapelige publikasjoner i Nasjonalt vitenskapsarkiv.
Forskningsdata
Trøndelag fylkesbibliotek har stått for, i samarbeid med alle fylkesbibliotekene og OsloMet Storbyuniversiteter, å videreutvikle studiet Barn, medier og bibliotek til å bli et nettkurs som tilbys til ansatte som jobber i folke- og skolebibliotek med kommunikasjon for barn. Fylkesbiblioteket i Akershus har utviklet fysiske og digitale sjangerkurs med tilsvarende kursbrosjyrer som skal brukes av bibliotekansatte til å distribuere bibliotekinnhold. I dette prosjektet har Møre og Romsdal fylkesbibliotek i samarbeid med Syndikatet, Bibliotekforeningen, OsloMet, bibliotekene i Oslo, Moss, Fredrikstad, Kristiansund, Sunndal og Volda utviklet en verktøykasse for hvordan bibliotek kan håndtere krenkende brukere. og vanskelige situasjoner i hverdagen på en måte som skaper trygge rammer i bibliotekene generelt.
Kompetanseutvikling
Nasjonalbiblioteket har kurs og kompetansehevingstilbud for sine fagområder og har jevnlig kurs og informasjon om tjenestene de tilbyr. Nasjonalbiblioteket tilbyr derfor ulike kurs og visninger over hele landet for å gi praktisk opplæring i bruk av tjenestene. Nasjonalbiblioteket vil ta ansvar for å informere og gjøre opplæring og informasjon om tjenesten tilgjengelig for bibliotekene.
Bibliotekutvikling.no kan og bør være et samlingssted for digital deling av faglig innhold fra kurs. Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsvitenskap ved OsloMet - Hovedstadsuniversitetet innfører fra høsten 2020 en ny studieplan for bachelorgraden i bibliotek- og informasjonsvitenskap. Dette åpner for at Nasjonalbiblioteket kan være i dialog med konkrete fagmiljøer, som kan bruke e-læringsportalen på bibliotekutvikling.no som en ressurs for bibliotekene, for eksempel ved å lage en mappe med spesifikke kurs.
Utvikling av kurs og faglig innhold bør skje der kunnskapen befinner seg, enten i et fagmiljø eller i et landsbibliotek, mens Nasjonalbiblioteket utvikler plattformen for å styrke muligheten for kompetanseheving i sektoren.
