Reisestrømmer for arbeidere i Hedmark viser at det er to områder som skiller seg ut; Oslo og Akershus og Mjøs-Oppland. Undersøkelsen presentert i kapittel 6 viser at det er svært få personer med konkrete planer om å flytte.
Om tolking av pendlings- og flystatistikken
Om utvalgsundersøkelsen
Om livsløpsperspektiv mht pendling og flytting
Regioninndelinger
Figuren viser at antall ansatte (både etter bosted og arbeidssted) økte i Hedmark på 1990-tallet og frem til 2001, men økningen er større i forhold til bosted. Konklusjon: Gjennom 1990-tallet opplevde Hedmark vekst i ansatte etter bosted og ansatte etter arbeidssted.
Pendling i Hamarregionen
Bakgrunnsmateriale viser at Oslo og Øvre Romerike står for det meste av veksten. Fra regionene utenfor Hedmark, Oppland, Oslo Akershus og Sør-Trøndelag kjørte rundt 600 personer «begge veier» i fjerde kvartal 2001.
Pendling i Glåmdalsregionen
Utviklingen på 1990-tallet viser at Oslo avtok i betydning, mens Akershus og Øvre Romerike fikk en større andel pendlere fra regionen. Ubalansen i forhold til Oslo Akershus, som hovedpendlingsregion, økte utover 1990-tallet og veksten var størst fra 1997 til 2001.
Pendling i Sør- Østerdalsregionen
I perioden 1990-2001 økte antall ansatte bosatt i Sør-Østerdalen med 9,3 prosent, og antall ansatte med jobb i regionen økte med 11,5 prosent. Oslo-Akershus hadde samme andel migranter til Sør-Østerdalsregionen som Fjellregionen i 2001, om lag 7,5 prosent. Netto daglige trafikkstrømmer for Sør-Østerdalsregionen viser for det første en sterk ubalanse sammenlignet med Oslo Akershus-området.
Det samme gjelder fjellregionen, hvor for eksempel den sørlige delen av Rendalen er knyttet til deler av arbeidsmarkedet i Sør-Østerdalen.
Pendling i Fjellregionen
Det underliggende materialet viser at Sør-Trøndelag (utenom Trondheim) hadde sterkere vekst enn Trondheim kommune. Begge regionene har en andel på ca. 30 % i 2001, men utviklingen for de to regionene var ulik. Trenden er at Sør-Trøndelag har svekket sin relative betydning som arbeidskraftsregion for Fjellregionen gjennom 1990-tallet.
Pendlingsunderskuddet i både hovedstadsområdet og Sør-Trøndelag økte i løpet av 1990-tallet, men økningen var størst i perioden 1990–97.
Næringsfordelt pendling
Finans og forretningstjenester er den næringen i Hedmark som målte høyest importandel av arbeidskraft i forhold til antall arbeidsplasser. Det er innenfor samferdsel og kommunikasjon at den største andelen pendling skjer utenfor landet (56 prosent). For eksempel jobber 85 prosent av de ansatte i denne bransjen som bor i Stange utenfor kommunen.
I Folldal er det kun seks prosent av jobbene som dekkes av arbeidskraft utenfor kommunen.
Oppsummering Pendling
I tillegg viser materialet at veksten i antall ansatte fordelt på bosted er sterkest i de to regionene som ligger innenfor akseptabel daglig avstand til Oslo-Akershus-regionen. På importsiden er offentlig forvaltning og andre tjenester den viktigste næringen, og 25 prosent av daglige migranter jobber i disse næringene. Når det gjelder antall daglige migranter, viser bevisene at dette i stor grad skjer i regionale sentre og at offentlige og andre tjenester er den dominerende næringen.
Ser vi på alle næringer samlet, var det kun syv av kommunene i Hedmark som rekrutterte over 25 prosent av arbeidsstyrken i 2002 utenfra.
Hamarregionen
Begrepet intraregional migrasjon refererer til personer som har flyttet til en annen kommune i samme region. Det betyr at mens utvandringen fra Hamar-regionen økte med 30 prosent fra 1990 til 2001, økte innvandringen med kun 8 %. Mesteparten av veksten fra 1990 til 1997 kom fra Akershus, med henholdsvis 56 personer fra Øvre Romerike og 58 fra resten av landet.
Figuren viser at Hamarregionen hadde en positiv økning i tilflytting i 2001 og i 2001 sammenlignet med de fleste regioner, men dette.
Glåmdalsregionen
Oslo-Akershus er hovedtilflyttingsområdet for folk i Glåmdalen og i 2001 flyttet over 720 personer hit. Evalueringen av inn- og utflytting av Glåmdalsregionen viste først og fremst at Oslo Akershus er det viktigste området når det gjelder flytting i regionen. viser netto reisegevinst for Glåmdalsregionen ved aktuelle måleøyeblikk. Glåmdalsregionen har hatt positive flyttegevinster sammenlignet med Oslo gjennom hele perioden, men 2001 skiller seg ut.
Glåmdalsregionens relative attraktivitet sammenlignet med Norge er ellers svekket i den forstand at det skjer en utjevning med hensyn til inn- og utvandring.
Sør- Østerdalsregionen
Oslo Akershus Glåmdal region Hamar region Fjellregion Sør-Gudbrandsdal Gjøvik, Stat, T oten Rest- Oppland S-T røndelag Norge andre Sverige Andre land. Sør Østerdalsregionen skiller seg ut for sin positive migrasjonsvekst sammenlignet med alle regioner i 2001, med unntak av Sverige.
Fjellregionen
Oslo Akershus Glåmdal region Hamar region Sør-Østerdal region Sør-Gudbrandsdal Gjøvik, Land, T oten Rest- Oppland S-T røndelag Norge andre Sverige Andre land. Antall personer som har flyttet til Sør-Østerdal og Sør-Trøndelag (f.eks. Trondheim, Røros og Holtålen) er videre rundt 50 personer. For de øvrige regionene var det begrenset utvandring (fra 1 til 18 personer), mens 40-80 personer flyttet til utlandet.
Oppsummering Flytting
Bolyst og livskvalitet
Valget av bosted bør ses på bakgrunn av mange faktorer; fra individuelle forhold (som tilgang til passende arbeid, kjærlighet, bedre utdanningsmiljø for barn og unge, håp om å oppleve spennende ting på nye steder) til forhold på samfunnsnivå (som .. nedleggelse av bedrifter og flytting av forsvarsvirksomhet), fra de gitte forholdene (som beliggenhet, landskap, naturressurser) til forhold som kan endres (kultur, . kommunikasjoner, bygningsmiljø) og fra forhold man kan gjøre noe med (fysiske forhold) til forhold som ikke kan endres. ikke gjøres noe med (sosiale forhold). I tillegg pekes det på andre sentrale faktorer som til sammen bidrar til den enkeltes valg av bosted, som individuelle forhold, stedersbilder, bygningsmiljø, næringsstruktur, tjenestetilbud, kommunikasjon og tilgjengelighet, kulturen på stedet og naturen rundt. Både forskning på motiver for å flytte og annen forskning tyder på at det er en rekke faktorer som teller når man vurderer å flytte fra et sted til et annet (se f.eks.
Figuren illustrerer videre forholdet til at bostedet utgjør en arena som gir muligheter eller setter begrensninger for hva man kan være med på og hvem man kan omgås (sosialt samvær/aktivitet) og for tilgjengelighet til andre steder av interesse ( romlig aktivitet). , to forhold som sammen med arbeid legger sterke føringer for folks trivsel og bolig.
Mobilitet
Det er imidlertid små forskjeller mellom regionene, og det er en klar overvekt av respondenter som ikke har planer om å flytte i alle regioner. Det er med andre ord ikke helt samsvar mellom hva folk sier de vil gjøre og hva de faktisk gjør. Det er trolig det samme forholdet som er med på å forklare hvorfor "forhold knyttet til bostedsområdet",
Det er en liten andel av dem som oppgir at de har flyttet til sitt nåværende bosted sammen med ektefelle eller partner.
Bosted
Kulturtilbud Tjenestetilbud Kommunen som oppholdssted Sosialt liv Muligheter for fritidsaktiviteter Kan bo som jeg vil Muligheter for naturopplevelser/rekreasjon. Tid er også en viktig faktor i hvordan folk vurderer boligen sin, ettersom vurderingene endres over tid.
Arbeid
Det er også et noe uklart skille mellom kompetanse på den ene siden og evner på den andre. Det er imidlertid ingen store forskjeller (som figur 6.6 kan gi inntrykk). Det er også i Hamar- og Glåmdalsregionene vi finner flest som har sin arbeidsplass i et annet land.
Det er også viktig å huske at flytting medfører betydelige sosiale og økonomiske kostnader for de fleste.
Likestilling
Sosiale relasjoner
Det er likevel slik at det er visse regionale forskjeller når det gjelder slike forhold. Når vi ser på de fire indikatorene samlet og konstruerer en indeks8, ser vi at Nord-Østerdalen kom best ut totalt med en indeks på 7,5 av 10, mens Glåmdalen kom dårligst ut med en indeks på 6,8 . Ut fra vår undersøkelse har vi ikke grunnlag for å påstå at folk har det bedre i Nord-Østerdalen enn i Glåmdalen.
Det er selvsagt slik at det er mange andre forhold enn de fire indikatorene vi brukte som påvirker trivsel og hvordan man har det med sine medmennesker.
Oppsummering Bolyst
Videre kan det selvsagt være problematisk å måle sosiale relasjoner ved hjelp av kvantitative metoder og bruk av spørreskjemaer.
Innledning
I tillegg gjorde vi et skille mellom flyttefolk som en gang bodde i Oslo eller Bærum før de flyttet til Hedmark. Beboere - de som aldri har meldt flytting (disse kan midlertidig ha bodd andre steder, for eksempel i utdanningsformål). Dersom det blir flytting til en annen kommune, omtales dette som flytting innenfor regionen, eller til 'egen region'. i) hjemvendte som bodde i Oslo/Bærum en eller flere ganger før retur. ii) hjemvendte som aldri har vært registrert bosatt i Oslo/Bærum.
3 Nye innvandrere er nykommere som har vokst opp i en annen region enn den de bodde i som voksne.
Pendling etter kjønn og utdanning
Det er kun i Hamar, Tynset og Hamars omgivelser at menn med høyere utdanning pendler mer enn andre menn. Tabellen viser at de med høyere utdanning er overrepresentert blant kvinner som pendler, spesielt i Elverum og Hamars omgivelser. Andel menn med høy utdanning under Andel kvinner med høy utdanning blant sysselsatte totalt pendlere Arbeidende totalt pendlere.
Samlet sett er det kun på Tynset at menn med høyere utdanning har større tendens til å pendle enn andre menn.
I hvilke regioner pendles det mest, og hvor hen?
For menn viser tabell 7.2 at høyt utdannede kun er overrepresentert blant pendlere fra Tynset, Hamar og Hamarområdet. På landsbygda rundt Elverum er det helt klart motsatt – trolig på grunn av den spesielle situasjonen at betjenter ved Rena Leir består av en stor andel menn med høy utdanning på dette feltet. Videre viser tabell 7.2 at det er store forskjeller mellom kvinner og menn og mellom regioner når det gjelder andel arbeidstakere med høyere utdanning.
I andre regioner har mindre enn én av tjue sysselsatte kvinner jobb i Oslo-regionen.
Hvem pendler mest, lokalbefolkningen eller innflyttere?
Den store forskjellen mellom kvinner og menn når det gjelder pendling kommer mest til syne når man ser på pendling i Oslo-regionen. Det er ingen forskjell på sentrum og nærområdet når det gjelder menns reiser i Oslo-området. Reisene til Oslo-regionen er lave for kvinner fra alle regioner bortsett fra Kongsvinger-regionen, hvor én av fem kvinner bosatt i sentrum og én av seks i nærområdet reiser til Oslo-regionen.
På Tynset er det ingen effekt på reiser fra opphold i Oslo, men for de som reiser tilbake til de andre kommunene i Nord-Østerdalen er det en sikker effekt for menn, både når det gjelder reiser til Hamar og Oslo.
Litt om flyttebevegelsene til 1965-69 kohorten i Hedmark
Sentrum på Hamar og Tynset skiller seg ut som stedene hvor nyinnflyttede menn jobber i større grad i bokommunen enn det hjemvendte gjør. Elverumsregionen har i hovedsak et annet mønster enn de andre, muligens på grunn av de nevnte tingene. Antagelig skyldes dette også at regionen ikke har noen grenser utenfor fylket, bortsett fra til Sverige.
Oppsummering
Kongsvingerområdet, menn Alle fast hjemvendte Nye innvandrere via Oslo ikke via Oslo via Oslo ikke via Oslo. Hamar-området, menn Alle fast hjemvendte Nye innvandrere via Oslo ikke via Oslo via Oslo ikke via Oslo. Elverum-området, menn Alle fast hjemvendte Nye innvandrere via Oslo ikke via Oslo via Oslo ikke via Oslo.
Område rundt Tynset, menn Alle fast hjemvendte Innvandrere til Oslo ikke via Oslo via Oslo ikke via Oslo.
