Project: 4515 – The welfare value of air travel abroad in leisure time Project manager: Eivind Farstad Project manager: Eivind Farstad. The welfare value of such holiday and leisure travel by air abroad was highlighted with various questions about travel motives, the importance of travel and the willingness to pay higher prices.
Utvikling i private flyreiser
Bakgrunn for prosjektet
Vi har derfor undersøkt om et utvalg av de som har reist privat til utlandet med fly det siste året er villige til å betale høyere priser for sine flyreiser. Rapporten analyserer også variasjoner i denne typen ferieflyreiser basert på demografi og andre egenskaper ved de reisende og selve reisen.
Innhold og struktur
Velferdsverdien av flyreiser kan defineres fra et økonomisk synspunkt som det forbrukeroverskuddet de reisende oppnår, det vil si at vi i dette kapittelet ser nærmere på et utvalg av nordmenns ferie- og fritidsreiser med fly til utlandet, som de reisende oppnår. er, hvor og når de reiser og hvor mye de har betalt for reisen, og andre kjennetegn ved reisen og de reisende.
De reisende i undersøkelsen
Flyreisene
For de som ikke sa de reiste med barn eller unge, er det kun små forskjeller sammenlignet med alle reisefølge til sammen. Når det gjelder dette spørsmålet er det mange respondenter som ikke har fylt ut feltene for å angi antall barn og unge, så resultatene må tolkes med varsomhet. Nesten halvparten (43 prosent, score 1-3) mener kostnadene ved å fly til utlandet er relativt lave sammenlignet med andre ting du kan bruke penger på (figur 2.2).
På dette spørsmålet er det noe høyere skår (oppleves dyrere, skår 4,1) for de som har reist utenfor Europa sammenlignet med de som har reist til andre steder i Europa (3,8).
Formål og motiver for flyreisen
Fordelt på destinasjonsregion viser figur 3.2 at ferier, rekreasjon og avslapning anses som relativt viktigst for de som har reist til Sør-Europa, med rundt 90 prosent som mener dette er et av formålene med reise, mens kun 62 prosent og de som reiser til Nord-Europa mener at dette er et viktig mål. Men for de som reiser interkontinent er det å besøke venner og familie det nest hyppigst nevnte formålet, mens dette er relativt sjeldnere nevnt blant de som har reist til Sør-Europa. Motivorienteringen «Relax and Enjoyment» er mer fremtredende for de som har reist til Sør-Europa.
Å komme seg vekk fra hverdagen eller komme hjem anses som det viktigste for personer mellom 30 og 39 år og for de som bor i Nord-Norge.
Oppfattet grad av viktighet av reisen
Samvær med venner og familie på reisemålet oppgis å være viktigere for kvinner enn for menn, for aldersgruppen 30-39 og de som bor på enten Vestlandet eller Østlandet utenfor Oslo. Å oppleve noe nytt er angitt som viktigst for de yngste og minst viktig for de eldste. Når det gjelder bosted er det de som bor i Nord-Norge som vurderer reisen som viktigst (5,70) sammenlignet med f.eks.
Den eneste merkbare forskjellen er at motivet «Kom sammen på reisemålet med familie, partner eller venner, nyt eller opplev noe sammen» er relativt viktigere for de som har reist én gang enn for de som har reist mer enn én gang det siste året. reiste.
Miljøatferd i hverdagen
I dette kapittelet ser vi nærmere på de reisendes daglige miljøhandlinger og vurderer om de kan kompensere for klimaeffektene av flyreiser. Ser vi nærmere på miljøatferd kontra reisehyppighet, er det noen betydelige4 forskjeller i miljøatferd basert på hvor mange ganger du reiste utenlands med fly det siste året. Det er derfor vanskelig å finne noe klart mønster når det gjelder reisehyppighet, annet enn en liten tendens til at de som reiser mest også tar litt mer miljøtiltak i det daglige.
De eneste vesentlige forskjellene er at de som har reist til Sør-Europa har en litt høyere tendens til å bruke byttetjenester enn de som har reist andre steder.
Holdninger til klima, flyreiser og forbruksvaner
Det er de som har reist med privatfly to ganger det siste året som mest sannsynlig vurderer å la være å reise på grunn av negative klimaeffekter. Vi har også undersøkt om det er forskjell på de som har reist til ulike regioner når det gjelder De som mener at deres daglige tiltak kompenserer for effektene, med andre ord gjør også mer miljøvennlige tiltak daglig.
Ellers er det ingen direkte sammenheng mellom antall private utenlandsreiser med fly det siste året og oppgitt husholdningsinntekt, så det kan ikke uten videre antas at de som reiser mye har bedre råd, og derfor er de kanskje mer villige til å akseptere det. en duplisering. i pris.
Holdninger til miljøavgifter på flyreiser
Det er også den yngre aldersgruppen 18-29 år (og de over 60 år) som har størst andel som tar imot slike avgifter, mens aldersgruppen 50-59 har lavest (47 prosent). Den høyeste andelen av dem som godtar et slikt gebyr bor i Oslo (61 prosent), mens blant de som bor i Nord-Norge aksepterer den laveste andelen (50 prosent) gebyret. Det er større aksept (30 prosent) for en avgift når avgiften er utformet slik at de som bidrar mer til CO2-utslipp (lange reiseavstander og stopp) betaler mer, se figur 4.6.
Det er en litt høyere andel (51 prosent) av de som har reist til Nord- eller Sentral-Europa som er villige til å godta skatt, mens de som har reist interkontinent har en høyere andel (43 prosent) som ikke er villige til å. aksepter det.
Fordelinger av de reisende mht. spørsmål om prisøkninger
I (sosio)økonomiske termer kan et mål på velferdsverdien av (private) flyreiser gis som differansen mellom hva noen betaler for reisen og hva de (høyst) er villige til å betale. Respondentene ble deretter spurt om de var villige til å betale en høyere pris for flyreiser enn vist i tekstboksen under (såkalt ensidig valg). Ville du vært villig til å betale ca M NOK mer per flybillett for turen du beskrev tidligere (NOK Z i stedet for NOK X). på grunn av den økte faste erstatningen på grunn av den nye avstandskompensasjonen. som vil gå i retning av økt bruk. som vil være et oppkjøp. som skal rettes mot utvikling av høyhastighetstog i Norge og utlandet.
Er du villig til å betale ca. kr U mer pr flybillett til turen du beskrev tidligere (kr L i stedet for kr X). på grunn av økt fastavgift på grunn av ny avstandsbasert avgift. som vil føre til økt bruk av som må gå til anskaffelse av. som skal gå til utvikling av høyhastighetstog i Norge og utlandet.
Oppgitt villighet til å betale økt pris på flyreiser
For de latente variablene er det en positiv sammenheng mellom ja-svar og den «grønne forbruksfaktoren» (som også belastes ved betaling av frivillige klimakvoter), mens det er en negativ sammenheng mellom ja-svar og ulike reisemotiver, men statistisk sett. viktig her bare for de som leter etter "moro". Det er ingen sammenheng mellom sannsynligheten for et ja-svar og reisehyppigheten det siste året eller størrelsen på reisefølget. Det vil ikke lenger være en statistisk signifikant sammenheng mellom et ja-svar og oppfatningen om at det er dyrt (allerede) å fly til utlandet eller at den negative effekten av flyreiser på klima og miljø vil påvirke reisevalg.
Dessuten vil det ikke være en statistisk signifikant sammenheng mellom ja og reisemotivet om å søke «moro», men å søke «avslapping».
Velferdsverdien av private flyreiser
Dette kapittelet gir en mer detaljert oversikt over den valgte teoretiske og metodiske tilnærmingen og gjennomføringen av fokusgruppe og undersøkelse i prosjektet. Ungdoms ønske om fart og spenningsrelaterte aktiviteter (Haukeland, 1993) vil også i noen grad ligge til grunn for bruken av privatfly.
Fokusgruppe
De aller fleste opplevde at de nå flyr oftere enn for fem år siden, både i fm. Det synes å være en generell oppfatning om at forurensere bør betale for det og at en avgift knyttet til flyging er å forvente som en naturlig konsekvens av dagens situasjon og arbeid mot klimamål. Ved en økning i flyprisene, for eksempel en dobling av prisene, sa nesten alle at de ville endre adferd.
Noen trodde de kunne være borte lenger hvis de dro først, eller at de ville reise sjeldnere, men ingen sa at de ville slutte å fly.
Opplegg for spørreundersøkelsen
Samlet sett så mange deltakere ut til å føle at deres beslutning om å velge privat fly eller å velge alternativ transport ikke hadde så mye å si i det store og helhetlige miljøbildet. Gjennom undersøkelsen innhentet vi informasjon om reisehyppighet og reiseatferd for ulike typer private flyreiser til utlandet innenfor dette befolkningsutvalget, for å få et grundigere innblikk i omfanget og sammensetningen av denne reiseaktiviteten blant de som reiser på slike. utenlandsreiser. . For det andre inneholdt undersøkelsen en rekke spørsmål om hvorfor folk drar på slike turer, om holdningen til disse turene og hvordan de oppfatter reiseaktiviteten i forhold til miljøspørsmål.
Dette undersøkelsesdesignet ga også mulighet til å sette inn et avsnitt med vurdering av ulike valgalternativer for å analysere betalingsviljen for private flyreiser sammenlignet med avgifter knyttet til klimautslipp.
Flyreiser og miljøutfordringer
Utvalget ble trukket på en slik måte at alle fylker, reisendes aldersgrupper og kjønn, husholdningstyper og en rekke andre sosiodemografiske variabler som kan ha betydning for hvordan de private flyvningene verdsettes ble dekket.
Estimering av hypotetisk betalingsvillighet
Da deltakerne ble spurt om hvordan de ville ha følt det hvis de ikke lenger hadde muligheten til å reise utenlands privat med fly, brukte de ord som at de ville bli. Det så ut til å være en generell oppfatning blant deltakerne om at de som forurenser burde betale for det. Deltakerne med flere barn sa at dyrere flybilletter ville føre til færre og sjeldnere flyreiser og at disse burde planlegges bedre.
Det var en generell oppfatning blant deltakerne at det er en dårlig idé å låne til forbruk og at det anses som økonomisk uklokt. De aller fleste mente at de da ville ha erstattet reiser med fly med reiser med bil. Årsakene til at de aller fleste ikke tenkte på klimaspørsmål da de valgte å fly, så ut til å være flere.
