lavere sammenliknet med de nøytrale21. De skiller seg ikke ut når det gjelder generelt aktivitetsnivå i løpet av ei uke.
De skiller seg heller ikke ut når det gjelder inntekt, men de har et mindre oversiktlig og sparsommelig forbruk (jf. luksuriøst forbruk) enn befolkningen som helhet (forskjellene er små, men signifikante).
De bor alene (39 %) eller sammen med en annen person (36 %). Få har barn under 13 år. De skiller seg ikke ut når det gjelder alder, men det en svak overvekt av kvinner i segmentet (61 % mot 55 % blant de nøytrale). De fleste (65 %) bor i sentrale strøk (by/Akershus mot 44 % blant de nøytrale).
Personer som det er unødvendig å påvirke
At de hjemmeorienterte lavbrukerne har en miljøvennlig transportadferd skyldes trolig at de er eldre, gjerne pensjonister, som er lite aktive utenfor hjemmet. Dette kan igjen forklare hvorfor de er lavbrukere generelt av transportmidler. Ettersom transportadferden deres allerede er miljøvennlig, og det er liten grunn til å tro at de vil endre sin transportadferd i fremtida, er det unødvendig å påvirke dette segmentet.
Personer som kan komme til å endre sin transportadferd
Tatt i betraktning at transportadferden til de urbane multibrukerne og de multiaktive multibrukerne, er det heller ingen grunn til å påvirke deres transportprofil. Det kan imidlertid tenkes at noen blant de urbane multibrukerne og multiaktive multibrukerne kan endre sin transportprofil og transportadferd om deres livssituasjon skulle endres etter hvert som de blir eldre. Disse segmentene har imidlertid opparbeidet en
kompetanse og vaner i forhold til bruk av kollektivtransport og kombinasjon av transportmidler som gjør at de står bedre ”rustet” til endringer i livssituasjon (med for eksempel barn) sammenliknet med personer som kun har vært bilister fra ung alder av. Videre er de vant til en aktiv og fleksible tilværelse. For at de skal
opprettholde sin transportadferd når de eventuelt får barn synes det sentralt å legge til rette for fleksibilitet i hverdagen mht til bruk av ulike transportmidler. Konkrete tiltak kan være å sørge for gode parkeringsmuligheter når det gjelder sykkel og bil ved buss og togterminaler som kan gjøre det enklere å kombinere ulike
transportmidler i løpet av dagen. Et annet kan være å gjøre det enklere å ta med sykkel på kollektive transportmidler. En del i disse segmentene er opptatt av miljø, men det er vanskelig å si noe om hvor stor gjennomslagskraft appeller til deres miljøholdninger har når de strukturelle føringene for å ha bil blir for sterke.
Nøkkelspørsmål: Hvordan tilrettelegge for en fortsatt spontan og fleksibel transportadferd?
Miljøvennlig transportadferd man må verne om
Bil- og kollektivbrukerne har en relativt miljøvennlig transportadferd. Ettersom de har relativt mindre tro på egen innvirkning på miljø, er det grunn til å tro at den miljøvennlige transportadferden i større grad er et utslag av hvilke aktiviteter de deltar på (lite ut av byen aktiviteter og høy deltakelse i utelivsaktiviteter (dvs sentrumsaktiviteter)), deres livssituasjon og hvor de bor (i sentrale strøk). At de blir tilbudt et godt kollektivtilbud til enhver tid synes å være det mest sentrale for å opprettholde dette segmentets transportadferd.
Nøkkelspørsmål: Hvordan sikre denne gruppen et godt og lett tilgjengelig kollektivtilbud?
Tiltak når de strukturelle føringene blir for sterke
Trolig opplever enkelte av storbrukerne av bil og spesielt enkelte av de
friluftsorienterte bil- og sykkelbrukerne sin bilbruk som et sosial dilemma ettersom de bruker mye bil i det daglige (trolig på grunn av strukturelle føringer knyttet til det å ha barn), samtidig som de har sterke miljøvennlige holdninger. Den relativt høye sykkelbruken i hverdagen kan være et middel for å dempe det opplevde sosiale dilemmaet i forhold til bilbruk for enkelte. For disse, men også for dem som ikke opplever bilbruken som et sosialt dilemma, er det viktig å sørge for et godt kollektivtilbud i nærheten av barnehager/skoler og sørge for at barn kan gå i
barnehage/skole i lokalmiljøet slik at de i størst mulig grad kan komme seg til og fra på egenhånd. Skolebusser kan også være et alternativ. Opplegg for kollektive løsninger når det gjelder fritidsaktiviteter bør også vurderes, eksempelvis at
foreldrene alternerer på å kjøre barna til og fra fritidsaktiviteter eller at fritidslagene selv sørger for egne busser.
Både storbrukerne av bil og de friluftsorienterte bil- og sykkelbrukerne benytter kun frie transportmidler som bil og sykkel, og følgelig vil kampanjer om bord på
kollektive transportmidler ikke nytte verken blant storbrukerne av bil eller blant de friluftsorienterte bil- og sykkelbrukerne.
Både de friluftsorienterte bil- og sykkelbrukerne og storbrukerne av bil er imidlertid opptatt av friluftsliv og er svært aktive både når det gjelder ut av byen aktiviteter og sykkelbruk, noe som tyder på at de er opptatt av egen helse og velvære. Å
tilrettelegge for fortsatt eller økt sykkelbruk blant disse gruppene er trolig et sentralt tiltak.
Nøkkelspørsmål: Hvordan skaffe disse mer frihet i forhold til tidsklemma slik at bilen blir mindre nødvendig?
Fra vanebilist til kollektivbruker eller blandingsbruker?
De typiske fokuserte bilbrukerne synes å være vanemennesker og lite spontane (de rendyrker én aktivitet i løpet av ei uke, de er rene bilister og de er tradisjonelle), og det kan være vanskelig å få slike til å endre sine rutiner og sin transportadferd. At de ikke er barnefamilier (små hushold) og at de er godt voksne (52 år i gjennomsnitt) tyder på at de fleste er ferdig med barnfamiliestadiet og at det ikke ligger noen strukturelle føringer bak bilbruken (bortsett fra at noen flere enn de nøytrale bor mindre sentralt).
De synes å være lite opptatt av fysisk bevegelse og helse (er svært lite opptatt av ut av byen aktiviteter og sykler sjelden eller aldri), og følgelig vil tiltak rettet mot sykkelbruk i dette segmentet trolig ikke ha noen virkning.
Å appellere til miljøholdninger synes heller ikke særlig relevant da dette segmentet er relativt minst opptatt av miljøspørsmål.
De skiller seg imidlertid ut ved at de har en lavere inntekt og et mer nøkternt og sparsommelig forbruk enn de andre segmentene. Dette gir grunn til å tro at økonomiske tiltak/tiltak knyttet til pris kan ha en innvirkning på deres bilbruk.
Nøkkelspørsmål: Hvordan gi disse en ”opplæring” i bruk av kollektive transportmidler og hvordan endre deres vaner (og er det mulig)?