Kilde: TØI rapport 579/2002
Figur 5.4: Plassering av transportprofiler og generelt aktivitetsnivå utenfor hjemmet i forhold til dimensjonene i transportrommet. Skala: 2.0
Vi ser tydelig at transportdimensjonen skiller mellom de transportprofilene som i en eller annen grad benytter kollektivtransport i løpet av ei uke (plasserer seg blant lavbrukerne av bil) og de som har høy bilbruk (plasserer seg blant de storbrukerne av bil). Dette sammenfaller med tidligere beskrivelser av denne dimensjonen.
Det nye som kommer fram ved å vurdere transportprofilenes plassering i
Politisk: Positiv Politisk: Negativ
Pers: Negativ
Pers: Nøytral Pers: Positiv Liten tro: Positiv
Liten tro: Negativ Politisk: Nøytral Liten tro: Nøytral
Monoaktive Multiaktive
Høy bilbruk Lav bilbruk
Friluftsliv Friluftsliv Friluftsliv
Urbanitet Urbanitet Urbanitet
Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv
Friluftsliv Friluftsliv Friluftsliv
Urbanitet Urbanitet Urbanitet
Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv
Kilde: TØI rapport 579/2002
Figur 5.5: Plassering av ulike miljøorienteringer i transportrommet. Punkter som beskriver grad av tilslutning til de ulike indikatorene for miljøorientering i transportrommet. Skala:
0,4.
Graden av tilslutning for den aktuelle miljøorienteringen har vi her angitt med betegnelsene; ”positive”, ”nøytrale” og ”negative”, dvs som en tredelt skala.
Selv om det er liten spredning i grafen av punktene som representerer ulik tilslutning til miljøorienteringene (grafen er forstørret 5 ganger i forhold til den opprinnelige resultatgrafen, jf. figur 5.1), noe som indikerer at sammenhengene mellom
miljøorienteringene og dimensjonene er svake. Punktene er likevel godt forklart av dimensjonene i transportrommet (jf. Vedlegg 5, resultattabell V.9), noe som gir grunnlag for å undersøke om det er en bestemt retning på sammenhengene mellom miljøorienteringene og dimensjonene i transportrommet.
I befolkningen er det liten tilslutning til miljøorienteringen politisk engasjement (16 % er positive), og nærmere halvparten (47 %) er negative til denne miljøorienteringen. I transportrommet sammenfaller tilslutning til denne miljøorienteringen først og fremst med aktivitetsdimensjonen. Blant de monoaktive finner vi hovedtyngden av dem som er negative til denne miljøorienteringen, mens de som er mest positive plasserer seg blant de multiaktive. Det er med andre ord en tendens til at de monoaktive er mer negative til denne miljøorienteringen enn de multiaktive.
Over halvparten av befolkningen er enige i at de har tro på egen innvirkning på miljøet (57 prosent er negative til at de har liten tro på egen innvirkning). I
transportrommet følger denne miljøorienteringen først og fremst friluftsdimensjonen, dvs at det er noen flere blant de friluftsorienterte som har tro på egen innvirkning enn blant de ikke friluftsorienterte.
Svært få i befolkningen har tatt stilling til miljøorienteringen personlig engasjement (53 % er nøytrale). Tilslutning til personlig engasjement kan allikevel sies primært å følge transportdimensjonen. De mest negative plasserer seg blant lavbrukerne av bil, mens de som er mest positive plasserer seg blant storbrukerne av bil. At de med minst personlig engasjement befinner seg blant lavbrukerne av bil, og at de med høyest personlig engasjement befinner seg blant storbrukerne av bil, er noe
overraskende sammenliknet med tidligere resultater i denne studien som antydet en motsatt retning på sammenhengen, jf. kapittel 4.4.1. Dette spørsmålet blir nærmere drøftet i oppsummeringen av karakteristikkene av dimensjonene senere i dette kapittelet.
Generelt er det flere blant de multiaktive (punktene som representerer det å ha en positiv miljøorientering på en eller annen måte, plasserer seg til høyre i grafen) enn blant de monoaktive (punkter som representerer det å være mer negativ til de ulike miljøorienteringene plasserer seg til venstre i grafen).
5.3.2 Forbruksorientering i transportrommet
Ut fra befolkningens holdninger til forbruk har vi skilt mellom tre ulike
forbruksorienteringer: Oversiktlig forbruk, luksuriøst forbruk og prisbevisst forbruk.
Også er her forskjellen mellom gjennomsnittet og de ulike transportprofilene små, jf.
avsnitt 4.5. Figur 5.6 viser sammenhengen mellom grad av tilslutning til de ulike forbruksorienteringene og dimensjonene i transportrommet. Heller ikke her er det stor i spredning punktene i grafen som representerer ulik tilslutning til
forbruksorienteringene, men punktene er likevel godt forklart av aksene (jf. de relative bidragene i resultattabell V.10, Vedlegg 5), noe som indikerer at det er en sammenheng og at det er grunnlag for å si noe om retningen på sammenhengene mellom de ulike forbruksorienteringene og dimensjonene i transportrommet.
Oversikt: Uenig
Lukseriøst: Enig Pris: Uenig
Pris: Enig
Lukseriøst: Nøytral Oversikt: Nøytral
Oversikt: Enig Lukseriøst: Uenig
Monoaktive Multiaktive
Høy bilbruk Lav bilbruk
Pris: Nøytral
Friluftsliv Friluftsliv Friluftsliv
Urbanitet Urbanitet Urbanitet
Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv
Friluftsliv Friluftsliv Friluftsliv
Urbanitet Urbanitet Urbanitet
Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke urbanitet Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv Ikke friluftsliv
Kilde: TØI rapport 579/2002
Figur 5.6: Plassering ulike forbruksorienteringer i transportrommet. Punkter som beskriver grad av enighet i de ulike indikatorene. Skala: 04.
Oversiktlig forbruk følger først og fremst transportdimensjonen. Lavbrukerne av bil er i større grad enn de med høy bilbruk uenige i at de har et oversiktlig forbruk. Som tidligere nevnt krever trolig det å eie og å bruke bil en mer oversiktlig økonomi enn om man ikke eier og bruker bil (jf. avsnitt 4.5.1).
I hvilken grad man har et luksuriøst forbruk har derimot først og fremst sammenheng med aktivitetsdimensjonen. Blant de multiaktive finner vi de som er enig i at de har et luksuriøst forbruk, mens de som er litt uenig plasserer seg blant de monoaktive.
Aktivitetsdimensjonen skiller også mellom de som har et prisbevisst forbruk og de som ikke har det. Retningen går her, ikke overraskende, motsatt vei av luksuriøst forbruk. Det vil si at det er relativt flere blant de monoaktive som er prisbevisste enn blant de multiaktive. Dette ser vi ved at hovedtyngden av de som er enig plasserer seg til venstre for den vertikale dimensjonen, mens hovedtyngden av de som er uenige plasserer seg til høyre for den samme dimensjonen.