En sammenligning av godstransportprognosen for Norge og EU-prognosen for Norge viser at vekstprognosen for total transportetterspørsel i nasjonal prognose er høyere enn i EU-prognosen på kort og lang sikt. De makroøkonomiske forutsetningene i EU-prognosen for Norge og den norske prognosen er basert på de samme prognosene for befolkningsvekst. Sammenstillingen av EUs persontrafikkutviklingsprognoser for Norge sammenlignes med tilsvarende norske prognose i figur S.1.
Sammenligning av prognoser for persontransportarbeid, nemlig EU-prognoser for Norge og nasjonale prognoser for Norge.1 Årlig vekst. I alle tre tidsperiodene ligger EU-prognosen for Norge over de nasjonale prognosene for totalt innlandstransportarbeid. Sammenligning av godsarbeidsprognoser, nemlig EU-prognoser for Norge og nasjonale prognoser for Norge.
Scenes
I forbindelse med arbeidet med nye grunnprognoser for Norge har Samferdselsetaten bedt om en sammenstilling av forutsetninger og resultater i de norske prognosene, EUs offisielle prognoser og de siste prognosene utarbeidet i Sverige og Danmark. For Danmark er det kun veitrafikkprognoser for danske person- og godskjøretøyer og prognoser for Danmarks fremtidige internasjonale godsstrømmer (import, eksport og transittrafikk). I Sverige er det kun utarbeidet prognoser for 2020, mens det i Danmark er utarbeidet prognoser for internasjonal godstransport til, fra og gjennom (transit) Danmark for 2025, og trafikkvekst for danske kjøretøy fra 2005 til 2015.
I forbindelse med EUs midtveisevaluering av Stortingsmeldingen om transportpolitikk for 2010 er det utarbeidet transportprognoser ved bruk av Skena transportmodell. Det er utarbeidet prognoser for transport av gods og passasjerer innenfor de 25 EU-landene, de nye kandidatlandene, Norge og Sveits. På side 10 i vedlegg 6 er det angitt at omfanget av transportetterspørselsmodellering er begrenset til Norge og Sveits.
De nye kandidatlandene inngår i modellen som en eksogen sone per land, det vil si at kun transport fra og til disse landene inngår i transportmodellen. Basisåret i Scener er nylig oppgradert fra 1995 til 2000, samtidig som de 10 nye EU-landene, Norge og Sveits er inkludert som endogene soner i modellen på Nuts2-nivå. Det betyr at modellen dekker både nasjonal og internasjonal trafikk innenfor de 25 medlemslandene i EU, i tillegg til Norge og Sveits.
Modellen er kalibrert slik at fordelingen av transportmidler i basisåret er konsistent med nasjonale transportmidler og kjente internasjonale transportmønstre. Kalibreringen av modellen er basert på transportarbeidet og ikke trafikkarbeidet, da kvaliteten på dataene som ble samlet inn for transportarbeidet ble vurdert å være av høyere kvalitet enn for trafikkarbeidet.
Persontransportmodellen
Andre land i Europa og resten av verden er representert med et eksogent område for større geografiske områder, som vil representere de viktigste handels- og reiseveiene til lands og sjø.
Godstransportmodellen
Eksogene variable til Scenesprognosene
Eksogene makroøkonomiske variabler i EUs prognoser for dagens EU, EU før 2004 og EU inkludert de nye medlemslandene. Tallene viser at det er lagt til grunn høyere befolkningsvekst for Norge enn for de nordiske landene og for alle EU-grupper. Når det gjelder forventet utvikling i privat konsum, er den høyere for Norge enn de andre nordiske landene i prognoseperioden.
Sammenlignet med EU15 og EU25 er det lagt til grunn en høyere forventet vekst i alle økonomiske forutsetninger for Norge, bortsett fra husholdningsstørrelse, hvor det forventes en noe større reduksjon for Norge enn for andre land. Sammenligning av historisk utvikling i BNP for Norge og forutsetningene bak EU-prognosene for Norge. Sammenligner man historisk utvikling i BNP i faste priser for Norge med det som er lagt inn som eksogen vekst for Norge i EU-prognosen, er dette vesentlig lavere i prognosen enn hva den historiske utviklingen viser.
Derfor bestemte vi oss for å i hovedsak sammenligne dataene for Norge med dagens EU og EU før 1. Dette fordi de nye medlemslandene har et mye lavere økonomisk utgangspunkt og det forventes betydelig økonomisk vekst både som følge av medlemskap og som en resultat av den generelle veksten i internasjonal handel. Eksogene makroøkonomiske data i EU-prognoser, bruttoproduksjon etter industri, for nåværende EU, EU før 2004 og Norge.
Sammenligner man Norge med EU25, er det de samme næringene der forventet vekst for Norge er lavest, altså kjemisk industri, ikke metallmineraler. Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sverige Norge Danmark Sum.
Persontransport
Hovedforskjellen mellom de to scenariene er knyttet til godstransport og ulik grad av implementering av marginalkostnadsprising for transportmidlet. Dette innebærer at en avgiftspolitikk bygger på at transportmidlet betaler for de eksterne kostnadene knyttet til det spesifikke transportmiddelet. Det betyr at det ikke er gjennomført bompengeøkning, men hvor det forutsettes parallell kostnadsutvikling for alle transportmidler.
Det er denne prognosen som er mest i samsvar med de grunnleggende nasjonale prognosene for gods- og persontransport. Årlig prosentvis endring i persontransportarbeid, for EU i dag, EU før 2004 og EU inkludert de nye medlemslandene, ved transportmidler. Figur 10 viser at i EU-framskrivingene er forventet vekst i totalt persontransportarbeid for Norge høyere sammenlignet med de andre nordiske landene.
Når det gjelder fordeling av transportmidler har Norge en høyere forventet vekst innen kollektivtransport, privatbil og båt sammenlignet med de andre skandinaviske landene, mens forventet utvikling i jernbane- og flytrafikk for Norge er litt lavere enn for de øvrige. land. å lande. Det skal bemerkes at det er flyene som viser høyest forventet vekst for alle skandinaviske land. Forventet utvikling i kollektiv-, bil- og båtreiser er litt høyere for Norge enn for EU25 og EU15.
Godstransport
Årlig prosentvis endring i godstransport, for dagens EU, EU før 2004 og EU inkludert de nye medlemslandene, med transportmidler. Ifølge EU-prognosen er veksten i samlet godstransportetterspørsel større for Danmark og Sverige enn for Norge. Prognosen for lastebiltrafikken kan virke svært høy for Norge, men sammenligner man dette med den historiske utviklingen av transportarbeidet i de skandinaviske landene, er den gjennomsnittlige årlige veksten for lastebiltrafikken med norske lastebiler i Norge og internasjonalt 4,8 prosent . gjennomsnitt per år fra 2000 til 2005.
Årsveksten i perioden 2000-2005 for Sverige er også godt i tråd med EU-prognosen, mens den tilsvarende historiske utviklingen i perioden 2000-2005 for både Finland og Danmark var negativ, noe som ikke er i tråd med EU-prognosen. Som det fremgår av figur 16, var bevegelsen av BNP inkludert olje høyere enn BNP utenom olje frem til ca. 2000, men siden har dette forholdet snudd og dette gjelder også de økonomiske anslagene som ligger til grunn for nasjonale passasjer- og fraktprognoser. Figuren viser også at prognosen, som ligger til grunn for BNP, er nesten halvparten av den historiske utviklingstakten.
Figuren viser at de makroøkonomiske forutsetningene som ligger til grunn for EU-prognosen og de norske prognosene er at prognosene er basert på samme forutsetninger for befolkningsvekst. EU har brukt en tidligere versjon av SSBs befolkningsprognose for gjennomsnittlig vekst, som er noe lavere enn den som ligger til grunn for de norske prognosene. I tillegg har EU brukt informasjon om at gjennomsnittlig husholdningsstørrelse synker for Norge, og at antallet husholdninger derfor øker.
Dette er en parameter som isolert sett trekker i retning av høyere trafikkarbeid, men som ikke er med i de norske prognosene. Når det gjelder makroøkonomiske forutsetninger, har EU brukt en høyere årlig vekstrate for BNP, mens de norske anslagene legger til grunn en høyere årlig vekstrate for privat konsum.
Persontransportprognoser
Privat forbruksbevegelser inngår direkte som en av drivkreftene bak nasjonale persontrafikkprognoser. Dette er ikke dekket i EU-prognosene, eller det er mulig at disse inngår i EU-prognosene for kollektivtransport og at dette er med på å forklare forskjellen mellom nivået på dette i de to prognosene.
Godstransportprognoser
Dette illustrerer at EU-prognosen for Norge inkluderer et betydelig nivå av utenrikstrafikk, mens den nasjonale prognosen kun inkluderer deler av transportarbeidet som utføres på norsk territorium.
Årsaker som kan forklare avvik mellom de ulike prognoser
For godstransport er alle transportmidler inkludert unntatt rørledninger, innenlandsfly og lette lastebiler (under 3,5 tonn nyttelast). Intrakommunale godstransporter lengre enn 25 kilometer inngår i godsmatrisene, men kun transportene mellom sonene legges ut på nett. Persontransportprognosene inkluderer alle reiser i Sverige, også utenlandsreiser, service- og distribusjonsreiser og transittreiser som ikke inngår i persontransportmodellen er inkludert i prognosene.
Eksogene forutsetninger
Persontransport
Godstransport
De makroøkonomiske forutsetningene i EU-prognosen for Norge og i de norske prognosene er basert på de samme prognosene for befolkningsvekst, men EU brukte en tidligere versjon av SSBs befolkningsprognose for gjennomsnittlig vekst, som er noe lavere enn de som ligger til grunn for de norske prognosene. . Nye lange bussruter bidrar til økte bussreiser, som ikke fanges opp i EU-prognosene, eller inngår i EUs prognose for kollektivtransport. Ser vi på totalt innenlands transportarbeid, ligger EUs prognose for Norge over de nasjonale prognosene i alle tre tidsperiodene.
Det som ligner er at økningen i transportarbeidet avtar for begge prognosene fremover. Når de svenske nasjonale framskrivingene sammenlignes med EU-fremskrivningene, er de nasjonale persontransportframskrivningene generelt lavere enn det som legges til grunn for Sverige i EU-framskrivingene. Det er i hovedsak de korte kollektivreisene som er betydelig høyere i den svenske prognosen enn i den norske.
En sammenligning av godstransportprognosen for Norge og den som EU har utarbeidet for Norge viser at prognosen for totalt transportbehov i den nasjonale prognosen er høyere enn i EUs kort- og langtidsprognoser. Det er imidlertid stor forskjell mellom forventet utvikling av transportmiddelspesifikt transportarbeid i de to prognosene, der EU-prognosen for Norge har en svært høy forventet vekst i veitransportarbeidet, mens den nasjonale prognosen har høyest forventet vekst for jernbane. transportere. EU-prognosen for Norge legger ikke opp til en positiv vekst i sjøtransporten, mens den nasjonale prognosen legger opp til en utvikling av sjøtransporten, som er forenlig med utviklingen i veitransporten.
En ting som kommer frem er at den høye forventede veksten for veitransport i EUs prognose ikke bidrar nevneverdig til utviklingen i det totale transportarbeidet. Dette illustrerer at EUs prognose for Norge inkluderer en betydelig mengde utenlandstransport, mens den nasjonale prognosen kun inkluderer den delen av transportarbeidet som utføres på norsk territorium.
