TØI 1053B/2010 "Norsk evalueringsstudie, tid", forfattet av Farideh Ramjerdi, Stefan Flügel, Hanne Samstad og Marit Killi. TØI 1053H/2010 «Norsk evalueringsstudie, Korte og lange reiser (tilleggsstudie) - Evaluering av tid, pålitelighet og komfort, av Askill H. Ved vurdering av liv og helse i forhold til luftkvalitet bør utvalget representere hele den norske befolkningen, ikke spesifikt de som reiser.
Tilleggsundersøkelsen av 2010 resulterte i 7082 respondenter, hvorav 2342 deltok i studien av verdien av trafikksikkerhet i bilreiser, 621 i studien av. Men i tillegg var det en egen undersøkelse der verdsettingen av liv og helse i forhold til trafikksikkerhet og luftkvalitet ble sett i sammenheng. Et særtrekk var at de samme respondentene fortsatte å verdsette både tid og trafikksikkerhet.
I de fleste sammenhenger i vår undersøkelse (alle unntatt verdsetting av støy og luftforurensning) ser vi etter verdien av den reisende befolkningen, eller mer presist verdien av de som kan rapportere at de har gjennomført en reise innenfor et spesifisert tidsrom, fordelt på reiseformål, transportmiddel, reiselengde osv. Delstudien VoH hadde i spørsmålet om lang statistikk og vårlevetid testing av lang levetid, vårlevetid og vårlevetid. 2009. Vi hadde også mistet aspektet at samme respondent og samme referansetur ble brukt i verdivurderingen av tid og trafikksikkerhet.
Dette svekket grunnlaget for både å vurdere verdien av liv og helse i transport, verdien av redusert usikkerhet og verdien av positive helseeffekter.
Innledning
Antall og svarprosent
Når du sammenligner svarprosenten med andre undersøkelser, husk at våre tall gjelder for de som har fullført hele undersøkelsen. De som svarte, men ikke kunne fullføre fordi de ikke oppfylte undersøkelseskriteriene, ble ikke regnet med. Dette gjelder for eksempel de som ikke hadde hatt en reise på minst 10 minutter, kun hadde vært passasjer i bil eller kun hadde gjennomført en tjenestereise.
Alle respondentene ble stilt noen generelle innledende spørsmål, og basert på svarene ble de henvist til en av følgende moduser: gange/sykling, lange turer og korte turer. Etter å ha svart på spørsmål om en tur mer detaljert i de respektive skjemaene, kunne de omdirigeres til et av de andre skjemaene. I kort- og langreiseformene gjorde de fleste som dro ut i løpet av turen det under eller kort tid etter førstevalgsforsøket.
Respondentene
- Kjønnsfordeling
- Aldersfordeling
- Inntektsfordeling
- Bostedsregion
Det ligger en forenkling bak sammenligningen: Tilsvarende kategorier av RVU er omregnet fra 2005-nivå til 2009-nivå ved hjelp av en lønnsindeks fra Statistisk sentralbyrå (lønn pr. normalarbeidsår), og det forutsettes at indeksen er lik uavhengig av inntektsnivå. Vi ser at det kan være plausible forklaringer på store avvik fra det nasjonale etableringsmønsteret som vist i tabell 4.4. For eksempel er korte kollektivreiser overrepresentert i forhold til befolkningsandelen i Oslo og Akershus, men det er også her vi forventer å finne det best utviklede kollektivtilbudet.
Blant dem som reiser innenfor landet med fly, er andelen som bor i nord høy i forhold til andelen av befolkningen.
Reisene
- Reisetid
- Kostnad
- Formålet med reisen
- Reiselengde
- Reisefølge og bilbelegg
- Transportmiddelfordeling på korte kollektivreiser
Det er 21 reiseformål i RVU som er aggregert i tabell 4.7 slik at vi kan sammenligne fordelingen i vårt utvalg. For bilreiser ser vi at det var færre reiser til/fra jobb og privat arbeid i utvalget enn i RVU, mens det var flere tjenestereiser med buss. For reiseformålet «Hjem til egen bolig» trekkes de som kommer direkte fra jobb ut og føres under reiseformålet «Til/fra jobb».
Under reiseformålet "Annet" i vårt utvalg ligger alle reiser hjem til ditt bosted, med unntak av de som kommer direkte fra jobb. Det er nærliggende å tro at på vei hjem er det mange som handler eller henter barna, så mange reiser er definert som "Shopping/Service" eller. For både bilturer og kollektivreiser ser vi at det var flere turer til/fra jobb i utvalget enn RVUer.
Ofte har du ingen klar formening om avstanden du har tilbakelagt, og det er tydelig at mange av de registrerte reiselengdene ikke stemmer overens i forhold til reisens start og slutt. Gjennomsnittlig reiselengde var høyere i utvalget enn i RVU 2005, men går vi tilbake til forrige RVU (1998), er forskjellen i gjennomsnittlig reiselengde betydelig mindre. Kutter vi ut alle turlengder som er 3000 km eller mer (da mister vi 50 observasjoner), er gjennomsnittlig turlengde 860 km.
I tabell 4.12 ser vi at gjennomsnittlig turlengde er 812 km dersom vi kutter ut alle observasjoner som indikerer en turlengde på mer enn 2500 km i utvalget (som mister 71 observasjoner). Velger vi å sette alle turer der oppgitt turlengde er mer enn 1500 km lik 1500 km, har vi fortsatt 812 observasjoner og gjennomsnittlig antall reisende per fly er 819 km (tabell 4.12). Hvis vi kutter ut alle turlengder som er 1500 km eller mer (som mister 203 observasjoner) i W1, er gjennomsnittlig turlengde 595 km.
Gjennomsnittlig reiselengde på korte bilturer er 21,79 km når vi fjerner de som har angitt 100 km eller mer. Ekspressbåt er imidlertid ikke inkludert - den har blitt behandlet separat da dette segmentet var spesielt interessant for våre kunder2. Fordi vi ikke vet sikkert om det er en hurtigbåttur respondentene referer til, og for å analysere på samme data som gjort andre steder i undersøkelsen, lar vi dem inkludere.
Kjønnsfordeling
Det kan nevnes at utvalget i VoH-VoS sommeren 2009 (se figur 1.1a) bestod av totalt 2574 respondenter, 1271 mottok en spørreskjemavariant med dødsårsak. luftforurensning eller ulykke) ble ikke nevnt (VoH/VoS-f) og 1303 fikk en variant hvor årsaken var nevnt (VoH/VoS-p).
Aldersfordeling
Inntektsfordeling
Utdannelse
Husstandsstørrelse
Utvalget for verdsetting av liv/leveår knyttet til luftkvalitet
Kjønnsfordeling
Aldersfordeling
Inntektsfordeling
Denne publikasjonen er opphavsrettslig beskyttet av Security Rating – Pilot Results: Car Version (VoS Auto), Multimodal Version (VoS-m), Health Safety Version (VoH/VoS) og Security Version (Security Rail). Ramjerdi (2010) Den norske verdivurderingsstudien, Sikkerhet – Verdien av redusert fallrisiko og bedre tilrettelegging for syklister og fotgjengere.
