Overnight visitors spent a total of 32.6 million nights in Norway – an increase of four percent compared to 2010. Germans accounted for 26 percent of the total number of foreign guest nights in the summer of 2011 (Figure C).
Om Gjesteundersøkelsen
Innholdet i dokumentet
Statens vegvesen, Tollvesenet, Avinor og fergeselskaper som driver ruter mellom Norge og utlandet har deltatt aktivt i prosjektet.
Noen definisjoner
Populasjonen
Dette fordi det er lettere å måle det totale volumet av utreiser og deretter fordele de reisende etter bostedsland. Det er to gode grunner for å velge det siste alternativet: Det er i hovedsak praktisk sett enklere å organisere registreringer og/eller intervjuer ved avreise, da arbeidet kan foregå på norske veier, i norske havner, på norske flyplasser og så videre, i mange tilfeller mens de reisende venter på at transportmidlet skal reise. For eksempel kan du da spørre om faktiske reiseaktiviteter og begivenheter under reisen (oppholdets lengde, reiserute i Norge, forbruk, sightseeingbesøk og så videre).
Det er grunn til å anta at det er få andre grenseoverganger og dette er ofte dagsturer. Gjesteundersøkelsen 2011 inkluderer personer som reiste utenlands i kjøretøy (bil, bobil, bobil, motorsykkel, turbuss), uavhengig av om de reiste med en av utenlandsfergene eller veiovergangene. Det er grunn til å tro at antallet utenlandske besøkende som unngår registrering på denne måten er relativt beskjedent i forhold til totalt antall besøkende.
Stratifisering av populasjonen
Det ble derfor valgt å dele veigrenseovergangene i elleve lag, hvor enhetene i hvert lag kan tolkes som en gruppe. Lagdelingen utføres slik at elementene i hvert lag (klynge) er mest mulig like hverandre når det gjelder trafikkstruktur. Stratum 20–23 dekker de fire jernbaneovergangene til Sverige, og lag 24–25 dekker busstrafikken mellom Norge og utlandet.
For veikryssinger er Besøksundersøkelsen basert på de totale trafikkoppdragene vi mottar fra Statens vegvesen, det svenske vegverket og finske og norske tollmyndigheter, samt egne beregninger. Data om total trafikk på flyplassene er hentet fra Avinor, supplert med tall fra Moss lufthavn Rygge og Sandefjord lufthavn Torp. 15 Sandefjord–Strømstad ferge, Color Line 16 Larvik–Hirtshals ferge, Color Line 17 Kristiansand–Hirtshals ferge, Color Line.
Praktisk gjennomføring
For sommeren 2011 var det registrert totalt 43 343 lette kjøretøy ved fem kryssinger (Svinesund nye bru, Svinesund gamle bru, Ørje, Magnor og Lutnes). Ved kryssingene fra Trøndelag og utover ble det også gjennomført registreringer og intervjuer i sommersesongen 2011. I sommersesongen 2011 ble det gjennomført intervjuer av utenlandsbilistene ved alle grenseovergangene, unntatt Teveldal, Bjørnfjell, Kilpisjärvi og Storskog.
Sommeren 2011 ble det i samarbeid med Tolletaten også gjennomført en tilleggsundersøkelse for svenske sjåfører som ankom bomstasjonen i Svinesund. Alle svenske sjåfører som var kommet inn i tollkontrollen ved undersøkelsen ble stoppet og bedt om å svare på tre spørsmål om formålet med reisen, oppholdets lengde og destinasjon. Sommeren 2011 ble det gjennomført 189 intervjuer ved Oslo bussterminal med passasjerer på busser til Sverige og Danmark, mens det ble gjennomført 132 intervjuer i høstsesongen.
Vekting og usikkerhet
Det er noen kilder til denne typen feil i denne forskningen, blant annet som følge av begrensede ressurser. Det er grunn til å tro at dekningsfeilene i denne undersøkelsen er beskjedne og godt innenfor andre usikkerhetsrammer. I denne undersøkelsen ble det lagt stor vekt på å unngå slike feil som i stor grad ville påvirke resultatene.
En ulempe er at vi ikke får gode volumtall fra landene som har få turister med ferge til Norge (med unntak av ett selskap), fordi de ofte inngår i restkategorien. Samlet sett vurderes derfor kvaliteten på fergestatistikken som god, men det diskuteres likevel om betydelige usikkerhetsmomenter for de landene hvor det er få reisende til Norge. Oversikten er i all hovedsak gitt i form av tabeller og overskrifter til dette i dette kapittelet, mens det er mer omfattende kommentartekst til tallene for vintersesongen og sommersesongen hver for seg i hhv.
Totaloversikt for utenlandske besøk og gjestedøgn
Det var vekst i antall reisende med alle transportmidler, minst for ferge og størst for reisende med fly. I perioden 2006 til 2011 har økningen i antall overnattingsgjester vært størst for reisende med fly, og antallet slike flyreisende økte med seks prosent i 2011. Reisende på vei har også hatt en jevn og jevn vekst, og antallet økte med to prosent i 2011.
I 2011 var det spesielt Italia, Sveits, Russland og de baltiske landene (her oppført under Europa ellers) som hadde den sterkeste veksten i antall overnattingsgjester. For landene som sender flest gjester til Norge var det relativt små endringer i antall gjestedøgn fra 2010 til 2011. I perioden 2008-2011 har antallet svenske og amerikanske (USA) gjestedøgn i Norge vokst jevnt, mens antallet danske gjestedøgn har gått noe ned.
Ferie- og fritidsreiser
Overnatting hos slekt og venner og på hotell/pensjonat er fortsatt de vanligste overnattingsformene (målt i andel gjestedøgn), men det er også mange overnattinger i hytter og på campingplasser. Italia, Sveits, Russland og de baltiske landene hadde størst vekst i ferietrafikken til Norge i 2011, mens Danmark og Frankrike hadde færre gjestedøgn i 2011 enn i 2010. Tyske feriereisende sto for 23 prosent av de utenlandske feriebesøksdagene i Norge i 2011, mens svenske og danske turister sto for henholdsvis 15 og 10 prosent.
Svenske og finske ferierende kommer oftest til Norge med bil på en av veiovergangene, mens for dansker og tyskere med bil er fergen den mest foretrukne reisemåten. Rundt 30 prosent av ferieoppholdene er hos slektninger eller venner, og 22 prosent på hoteller, herberger og lignende. Gjennomsnittlig antall personer per kjøretøy, antall ankomster, gjennomsnittlig antall gjestedøgn under opphold i Norge og totalt antall gjestedøgn.
Forretnings- og tjenestereiser
Dagsreiser og cruisetrafikk
Antall cruiseturister som besøkte en eller flere norske havner i 2011 er anslått til 457.000, det høyeste noensinne. «Passasjerer» i 2003-2006 er antall cruisepassasjerer som besøkte Oslo, Bergen eller muligens begge havner.Cruiseturister kommer til Norge fra mange land, men Tyskland og Storbritannia er de to største markedene i særklasse.
Både Tyskland, Storbritannia, Nederland og Frankrike opplevde betydelige økninger i antall cruiseturister som besøkte Norge sommeren 2011. «Cruisepassasjertall» i 2006 er antall cruisepassasjerer som besøkte enten Oslo, Bergen eller muligens begge disse havnene. Omtrent én av tre utenlandske cruisepassasjerer i Norge kommer fra Tyskland, én av fire fra Storbritannia og rundt én av ti fra USA.
Totaloversikt over ankomster og gjestedøgn
For feriereiser har det vært vekst i 2011 etter en liten nedgang året før. Sammen med danskene (19 prosent) utgjorde overnattingsgjester fra disse to av våre naboland rundt halvparten av alle utlendinger som overnattet i Norge vinteren 2011. Britene er også viktige (10 prosent) i forhold til antall overnattingsgjester, og var flere enn tyskerne (åtte prosent) og nederlenderne (1 prosent) på.
Sverige og Danmark er klart de to største landene når vi måler antall overnattinger i vintersesongen (tabell 4.4). Det var en klar nedgang i antall overnattinger vinteren 2011 for Tyskland, Polen og Danmark, mens det var vekst i antall overnattinger fra Sverige og Storbritannia. Det var også vekst i antall gjestedøgn blant besøkende i kategoriene «annet Europa» (i tillegg til de europeiske landene oppført i tabellen), USA og «andre land» (verden for øvrig, utenfor Europa og USA).
Feriereisende
Totaloversikt over ankomster og gjestedøgn
Figur 5.1 og Tabell 5.5 viser at Sverige og Tyskland er de viktigste turistmarkedene om sommeren, målt i overnattingsgjester. Som vist i tabell 5.6 er et gjennomsnittlig opphold i Norge for utenlandske overnattingsgjester litt over en uke (7,4 dager). Selv om antallet svenske overnattingsgjester er høyere enn det tyske (se tabell 5.8 med tabell 5.5 og figur 5.3), gjorde den 2,5 ganger lengre oppholdstiden at tyskerne genererte over dobbelt så mange gjestedøgn som svenskene som besøkte Norge sommeren 2011.
Fordelingen av antall gjestedøgn etter overnattingstype (tabell 5.9) er nokså stabil over tid, med noen mindre endringer fra år til år. Sommeren 2011 ble 18 prosent av gjestedøgnene tilbrakt på hytte og 24 prosent på en eller annen form for camping. Ser man nærmere på forskjellene i reisemønster og overnattinger mellom nasjonaliteter, fremgår det av figur 5.5 at svensker og polakker bruker
Ferie- og fritidsreiser
Rundt 85 prosent av de utenlandske overnattingsgjestene som besøkte Norge sommeren 2011 oppga at de var på ferie eller fritidsreise. Sommeren 2011 kom over en halv million svenske feriegjester og nesten like mange tyskere, samt 186 000 dansker og 213 000 finner til Norge på overnattingsferie (tabell 5.11). Tyskerne var det klart viktigste markedet for overnattingsferieturister til landet sommeren 2011, noe som også har vært tidligere år (tabell 5.12).
Antall gjestedøgn, sommersesonger og transportmåte etter avreise, sommersesong 2011 (i tusen). Tyske feriegjestedager utgjorde 28 prosent av det totale antallet utenlandske feriegjestedager, som var flere enn alle nordiske feriegjestedager til sammen. Opphold hos slektninger eller venner er fortsatt den vanligste overnattingsformen målt i gjestedøgn og utgjør 26 prosent av alle overnattinger.
Forretnings- og tjenestereiser
Til tross for at det kom færre svenske forretningsreisende til Norge sommeren 2011 enn de to foregående sommersesongene, er Sverige fortsatt det desidert største utenlandske markedet for forretningsreiser. For forretningsreisende fra de fleste land var det en klar tendens til kortere opphold, noe som førte til en nedgang i antall gjestedøgn. Bare Danmark, Finland og noen ikke-europeiske land hadde en økning i antall gjestedøgn fra sommeren 2010 til sommeren 2011.
Reisende fra Tyskland sto for 11 prosent, og reisende fra Danmark og Storbritannia åtte prosent av gjestedøgnene hver. Figuren viser også at andelen gjestedøgn fra andre land enn de som er angitt i tabellen (Annet Europa, 18 prosent og Andre land, 18 prosent) er relativt stor. Halvparten av forretningsreisende sa at de var på generell forretningsreise, mens litt over en fjerdedel var på kongress/messe eller på kurs/konferanse eller seminar.
Andre aspekter ved reisen og de reisende i sommersesongen
Cruiseturister er ikke en del av undersøkelsespanelet i Gjesteundersøkelsen, så resultatene vist i figur 5.11 kan tyde på at cruiseturister som har besøkt Norge tidligere kan komme tilbake til landet igjen med et annet reiseformål, som å besøke slektninger eller venner eller andre ferier. I snitt er det egen erfaring som er viktigst, da rundt 43 prosent av dem mener det var svært viktig eller ekstremt viktig for beslutningen om å reise til Norge. Slik erfaring kan for eksempel være med tidligere besøk i Norge (jf. figur 5.9) eller Norden, eller mer generelle reiseopplevelser.
Ulike internettsider (turoperatører, transportselskaper, overnattingsselskaper og andre) har foreløpig mindre å si om selve beslutningen om å reise til Norge. I likhet med året før var bilturistene generelt godt fornøyd med de aspektene ved vei- og kjøreforhold i Norge som ble vurdert i sommersesongen 2011 (Figur 5.13). Gjesteundersøkelsen viser at nesten 50 prosent av bilturistene i sommersesongen var kjent med de nasjonale turistveiene i Norge, mens 43 prosent oppga at de hadde kjørt langs en nasjonal turistvei under besøket i Norge (figur 5.12).
Nyere forskningsresultater fra Gjesteundersøkelsen
Briter, nederlendere og tyskere blir på sin side mer enn dobbelt så lenge som svensker, henholdsvis 126, 153 og 160 prosent mer. Tidligere erfaringer med besøkende fra Norge (har vært her før) ser også ut til å ha en positiv effekt på oppholdstid sammenlignet med førstegangsbesøkende. At man har besøkt flere steder i Norge i løpet av turen øker også oppholdstiden sammenlignet med de som kun har vært ett sted, naturlig nok.
Til slutt, og kanskje ikke overraskende, blir de som er veldig fornøyde med oppholdet i Norge lenger enn de som ikke er så fornøyde. Resultatene av undersøkelsen kan gi dokumentasjon for hvilke markeder som bør satses på og hvilke som gir mest avkastning i forhold til den økonomiske verdien av reiselivet til Norge. Å forstå beslutningshorisonten kan også være nyttig for de som retter seg mot spesifikke markedssegmenter (f.eks. større grupper, langtidsferier eller turer), eller de som har kunder som gjør hyppige gjenbesøk.
