Private second homes in Norway are used an average of 40 nights per year, which corresponds to 114 guest nights. Finally, there are calculations of the local economic impact related to second homes in Norway.
Undersøkelsesformål
Rapporten gir nøkkelinformasjon om sentrale sider ved forbruk knyttet til eierskap og bruk av norske fritidsboliger. Rapportens hovedformål er å presentere tall for bruk og forbruk, det er i liten grad gjennomført årsaks- og virkningsanalyser for eksempel.
Rapportens oppbygning
Utredningen omfatter også ulike kostnader knyttet til eierskap (faste avgifter, vedlikehold, ulike varer og tjenester uavhengig av bruk), samt kostnader til oppgradering og/eller utvidelse av fritidsboligen. Videre presenteres resultater som viser bruksomfang (dvs. antall overnattinger og dagsturer per sesong), samt analyser av forhold som kan påvirke dette omfanget.
Hovedtrekk i undersøkelsesopplegget
Her vil vi gå gjennom metoden som er valgt for denne undersøkelsen og hvordan dataene ble samlet inn og behandlet. Dette ble gjort for å synliggjøre hvordan metoden som brukes kan påvirke resultatene og hvordan de produseres.
Nærmere om utforming av undersøkelsen
I tillegg til at selve utvelgelsesmetoden var styrt av kravet om en geografisk fordeling på provins) og et demografisk tverrsnitt av befolkningen, hadde vi som mål at alle provinser også skulle være tilstrekkelig dekket som lokasjoner for fritidsboliger i undersøkelsen («feriehjemsprovins»). Av disse fullførte 3 151 ikke spørreskjemaet fordi en kvote var nådd (de fleste fordi grensen på 3 000 var nådd, de fleste etter provins og noen etter kjønn og alder).
Usikkerhet i resultatene
Det kan være skjevheter i utvalget som skyldes at det kreves internettilgang for å delta i undersøkelsen. Basert på disse tallene og befolkningstallene fra Statistisk sentralbyrå kan vi beregne andelen av befolkningen som har tilgang til fritidsbolig eller Internett. Sammenligner vi første og andre kolonne, finner vi at andelen personer i utvalget og andelen personer med internettilgang i populasjonen i hver aldersgruppe stemmer godt overens.
Delvis på grunn av dette vil 65-74 åringer være underrepresentert i forhold til den delen av befolkningen som har tilgang til fritidsbolig.
Hovedresultater for forbruk ved overnattingsbesøk
Undersøkelsen viser at en enkelt gjennomsnittlig norsk innenlands ferietur/besøk i fritidsboligen inkluderte 4,9 overnattinger i boligen. Mange fritidsboligbrukere vil ha mer enn én overnattingsbesøk i fritidsboligen i løpet av året, og antall overnattinger per gang varierer også med sesongen (se også kapittel 5).
Forbruk etter hovedformålet med besøket
Det er rapportert lavest forbruk for siste tur for besøkende som vanligvis reiser til feriehuset for å gå/ski, slappe av eller sosialisere.
Forbruk etter fritidsboligens beliggenhet
Forbruk etter reisetid, reiseavstand og oppholdstid
De høyeste kostnadene pr gjesteovernatting på siste tur ble meldt for besøk til fritidsboliger som ligger 4-5 timer unna bosted. Korte helge- eller «flip-turer» på 1-3 netter koster vanligvis 2-3 ganger så mye per dag per person som lengre turer på to uker eller mer. Turer på mer enn en uke medfører derimot 3-4 ganger så høye kostnader som de korte turene (1-3 netter), når man ser på forbruket pr.
Av tabellen er det ganske tydelig at økt liggetid klart øker forbruket per person for hele reisen.
Forbruk etter egenskaper ved fritidsboligen
Men forbruket per person øker klart med størrelsen, noe som betyr at oppholdslengden per besøk er høyere for de største hyttene - 5-7 netter sammenlignet med 4-5 netter. Besøk i fritidsboliger med størst kapasitet (mer enn 10 senger) er forbundet med de høyeste kostnadene på siste tur både per person (ca. 1 150 kroner) og per gjestedøgn (244 kroner), men besøk hos de med minst kapasitet betyr også relativt høye utgifter (tabell 3.9). Alder på fritidsboligen ser ut til å ha liten effekt på forbruk per gjestedøgn, men på den annen side ser forbruk per person for hele reisen ut til å være høyere ved besøk på eldre hytter (tabell 3.10).
For hus med verdi over 2,0 millioner kroner er forbruket høyest, både per person og per gjestedøgn, men vi finner også relativt høyt forbruk i den rimeligste kategorien.
Forbruk etter kjønn, alder, husholdningstype med mer
Mannlige respondenter rapporterer å ha et høyere gjeste-nattforbruk i reisegruppen og høyere forbruk pr person enn kvinnelige respondenter rapporterer. Det er respondentene som har oppgitt at fagskolen er høyest fullført utdanning, som har rapportert høyest forbruk pr. I sommerhusundersøkelsen angir hele 67 prosent (tabell 3.14) at de har høyskole eller universitet som utdanningsbakgrunn, noe som er litt høyere enn befolkningen for øvrig, men dette gjelder ikke nødvendigvis sammenlignet med andelen av befolkningen som eier et sommerhus.
Forbruket varierer relativt usystematisk i forhold til familiens inntekt, både når det gjelder forbruk per gjestedøgn og forbruk per person.
Fordeling av forbruket på ulike varer og tjenester
Geografisk fordeling av forbruket
For de fleste fylkene er det mellom 50 og 70 kroner pr gjestedøgn i dagligvare i snitt og rundt 20 kr i andre kjøp. Transportkostnadene er høyest for reiser i Oslo og Finnmark (60 kr), men for de fleste andre fylker er transportkostnadene mellom 30 og 50 kr per gjestedøgn. Det meste går til aktiviteter i Aust-Agder (25 kr), men ellers er denne utgiftsposten liten – mellom 10 og 20 kr per person. gjestekveld – i de fleste andre fylker.
Databasen er imidlertid for liten til å knytte boligfylket til fritidsboligfylket Tabell 3.21 viser at forbruket per gjestedøgn varierer mellom 118 kroner (Vestfold) og 238 kroner (Akershus).
Kort oppsummering om bruksbetinget forbruk
I dette kapittelet vil vi flytte fokus bort fra forbruk knyttet til feriehusbesøk og undersøke nærmere de ulike kostnadene knyttet til å eie og vedlikeholde en fritidsbolig, inkludert kostnadene ved oppgraderinger i løpet av ettårsperioden vi kartlegger.
Kostnader til eierskap og hold av fritidsboligen
Rundt 70 prosent av fritidsboligene er frittstående hytter og er også de «rimeligste» å eie/holde, med årlige kostnader på vel 17.000 kroner. De billigste leilighetene å eie og vedlikeholde er i Hedmark, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag, til i underkant av 13.000 kroner i året. Innbyggere i Oslo og Akershus bruker mest på fritidsboligen sin, over 22.000 kroner i året.
De med en husholdningsinntekt på rundt en million kroner i året har en kostnad på vel 22.000 kroner, mens de med en inntekt under 600.000 kroner bruker 16.000 kroner eller mindre.
Kostnader til oppussing, oppgradering eller påbygg av fritidsboligen
Montering av VVS/kloakk og/eller våtrom er neste gjennomsnittskostnad, cirka 4000 kroner per fritidsbolig og 16 prosent av totalkostnaden. Oversikten nedenfor (tabell 4.8) gjelder gjennomsnittskostnader for alle fritidseiendommer i utvalget, uavhengig av om slike arbeider er utført eller ikke. Dette er ikke i strid med trendene for de generelle kostnadene ved eierskap og besittelse (tabell 4.2 og 4.3), dvs.
Gjennomsnittlig kostnad for oppgraderinger, utvidelser osv. for alle fritidsboliger i utvalget vil være en funksjon av andel fritidsboliger som er gjenstand for oppgradering og gjennomsnittlig kostnad for dette.
Hovedresultater besøksomfang
I gjennomsnitt er det seks dagsturer, nesten 10 korte/helgeturer (1-3 overnattinger) og litt mer enn tre ferieturer (med minimum fire overnattinger) per år. Totalt besøkes derfor fritidsboligen i gjennomsnitt 19 ganger per år for de fritidsboligene som er rapportert i studien. Dette samsvarer også rimelig godt med Trysils studie (Velvin, 2003), hvor antall overnattinger til eget bruk var 28,3 netter per år.
En tilsvarende undersøgelse i Buskerud (Velvin 2003a) gav også cirka 140 overnatninger om året i Hol kommune i 2001, og 100 i Sigdal og Rollag.
Bruksomfang etter reiseavstand og reisetid for fritidsboligen
Man kan observere et sikkert vippepunkt ved en reisetid på om lag fem timer, men vi kan ikke konkludere fra tabell 5.9 at bruksomfanget avtar med økende reisetid. Antall daglige besøk er høyt (14) for reiseavstander under 25 km, og synker deretter til ca. én tur i året for avstander på 150 km og lengre. Kurven viser omtrent samme distansefordeling som totalt antall bruksdager for fritidsboligen (inkludert .. utlån/utleie, se tabell 5.8), men det er en noe mer nedadgående trend for avstander over 300 km.
Totalt antall turer per år Antall ferieturer per år Antall helgeturer per år Antall dagsturer per år.
Bruksomfang (døgn) etter ulike kriterier
Resultatene i tabell 5.10 gir et høyere gjennomsnittlig antall bruksdøgn (44,0) enn det faktiske antallet i utvalget (40,8), og dette er fordi de som bruker hytta mest har angitt flest hovedformål. For alle brukergrupper til sammen (inkludert låntakere og leietakere) finner vi at fritidsboliger ved kysten brukes om lag ti netter mer enn fritidsboliger på fjellet. Størrelsen på fritidsboligen ser også ut til å spille en rolle for bruken (tabell 5.13), hvor de minste boligene på 40 kvadratmeter eller mindre BOA er klart mindre brukt enn den ellers gjennomsnittlige fritidsboligen.
Familier med kun tenåringsbarn bruker sommerhuset noe mer enn andre familier med og uten barn (tabell 5.18).
Fylkesvise variasjoner i bruksomfang
Lavest bruk finner vi i Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal og Nord-Trøndelag (31-35 netter i året). Derfor brukes en fritidsbolig i Vest-Agder i gjennomsnitt om lag 60 prosent mer enn en i Sogn og Fjordane. Beboere i Rogaland, Vest-Agder eller Akershus bruker fritidsboligen sin mest målt i antall netter i året.
De som bor i Møre og Romsdal eller Sogn og Fjordane bruker fritidsboligen minst i gjennomsnitt sammenlignet med eiere som bor andre steder.
Hva kan forklare omfanget av bruk av fritidsboliger?
Basert på ovennevnte informasjon og videre fordeling per provins gir tabell 6.1 en oversikt for beregninger av gjennomsnittlig antall overnattinger per fritidsbolig per år for de ulike provinsene i Norge. Beregnet antall overnattinger per år per fritidsbolig vil også variere noe fra land til land. Antall netter brukt per år, antall personer på siste tur og totalt antall overnattinger per år pr.
Dette gir et beleggsrelatert forbruk på vel 15 000 kroner per fritidsbolig per år for overnattingsbesøkende, inkludert eget bruk, utlån og utleie.
Innleding
Antall gjestedøgn og besøksbetinget forbruk per fritidsbolig
Blant de som oppga totalt antall dager med bruk, anga to prosent (57 av 2 868 respondenter) mer enn 180 dagers bruk. Denne delen presenterer data om antall overnattinger/gjestedøgn og besøksrelaterte utgifter per fritidsbolig fordelt på landets 19 fylker. Som utgangspunkt for beregningene benyttes informasjonen som er presentert tidligere i rapporten om antall personer på siste tur, forbruk per natt til gjesten på den siste turen (kapittel 3) og antall netter per år som fritidsboligen er i bruk (kapittel 5).
Brukt på ferieboliger som har vært i bruk i mindre enn 180 dager, tilsvarer dette en gjennomsnittlig bruksstørrelse på 35,4 dager.
Antall gjestedøgn og besøksbetinget forbruk per fylke
Samlet forbruk ved dagsbesøk til fritidsboligene
Fjerner vi disse 11 respondentene fra materialet får vi et gjennomsnittlig forbruk på 403 kroner per daglig besøk (150 kroner per person). I den videre beregningen valgte vi å bruke et forbruk på 403 kroner som et rimelig anslag på gjennomsnittsverdien. Med et gjennomsnitt på seks daglige besøk utgjør dette cirka 2,1 millioner daglige besøk per år, og et samlet forbruk på 840 millioner kroner.
Lavest i så måte er Oslo, hvor vi finner et beregnet forbruk på nesten åtte millioner kroner.
Samlet kostnad ved eie og hold av fritidsboliger
På samme måte som for de bruksrelaterte utgiftene vil vi begrense beregningene til de 90 prosent av fritidsboligene som vi har vurdert å være i faktisk bruk (se punkt 6.3). En gjennomsnittlig utgift på vel 18 000 kroner per år per fritidsbolig multiplisert med de om lag 350 000 fritidsboligene som er beregnet å være i bruk gir en samlet utgift på 6,836 milliarder kroner knyttet til eierskap og vedlikehold av norske fritidsboliger (tabell 6.5). Vi legger derfor implisitt til grunn at de resterende 37 prosent av kostnadene til eierskap og vedlikehold betales til aktører i andre deler av samme.
Minst brukes til å eie og vedlikeholde fritidsboliger i Oslo (46 millioner kroner), Finnmark (129 millioner kroner) og Troms (145 millioner kroner).
Samlet kostnad til oppgradering av fritidsboliger
Totale kostnadstall for oppgradering, tilbygg og renoveringsprosjekter er naturlig nok beheftet med en viss usikkerhet, spesielt når det gjelder nøyaktigheten av kostnadstall per fritidsbolig. I enkelte land er antallet respondenter som anga kostnader (> 0) relativt lite (Akershus, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag, Finnmark).
Oppsummering besøksomfang og omsetning etter fylke
Tall for Oslo for oppgradering er ikke gitt på grunn av lavt antall respondenter, men er inkludert i totalen for hele landet. Når det gjelder de andre provinsene, vil det trolig være slik at disse skjevhetene er delvis belyst. Vi har en del database for å justere bruksrelatert forbruk noe (ca. 16 prosent), mens vi måtte bruke tallene for daglig besøksrelatert forbruk, eierutgifter og oppgraderingsutgifter uten å kunne gjøre det.
Tallene for daglige besøk, eierskap og oppgraderinger kan derfor bli for høye sammenlignet med det reelle gjennomsnittet i hele befolkningen.
