The total expenditure per person corresponded to NOK 3100 per Norwegian holiday guest traveling in Norway in the summer of 2008, which was just over NOK 430 per guest night. Expenditure per person per night in major cities is twice as high as in rural areas.
Undersøkelsesformål
Studien belyser blant annet forbruksaspekter knyttet til turisters primære overnattingsformer, transportmåte, reiseformål og reisemål. Senere delrapporter vedrørende andre deler av prosjektet vil blant annet omhandle resultater og statistisk grunnlag for norske turiststeders forbruk og adferd i vintersesongen, norsk feriehusturisme, utenlandske turisters forbruk og adferd osv. I denne studien har vi også sett nærmere på hvordan forbruket varierer etter transportform og type overnatting.
Derfor har vi hatt som mål å få frem omfanget og arten av forbruket knyttet til de ulike transport- og oppholdsformene, samt en rekke andre forhold ved reisene og de reisende, som påvirker forbruket. Denne forbruksundersøkelsen er også laget som et supplement til tallene fra TØIs årlige gjesteundersøkelse blant utenlandske turister i Norge, hvor det ble samlet inn forbrukstall i 2007 og 2005.
Rapportens oppbygning
Det kan være store forskjeller i kostnader avhengig av type overnatting og transportmiddel turistene bruker. Dette er gjort for at likheter og forskjeller i metodene som brukes, som kan ha betydning for resultatene og hvordan de produseres, skal kunne synliggjøres. Fordelen med slike on-the-go-undersøkelser er at det er relativt enkelt for respondenten å tilbakekalle utgifter fra dagen før intervjuet finner sted, og man kan få en ganske nøyaktig indikasjon på pengene som er brukt og hvordan disse fordeler seg på ulike produkt- og tjenestegrupper.
Ulempen med metoden fra 1995 kan være at man kan få en rapport som ikke i tilstrekkelig grad beskriver en representant. Dette kan bety at en slik metode for eksempel ikke nøyaktig fanger opp kostnadene ved å reise mellom ulike besøkte steder i løpet av en ferietur. Derfor valgte vi denne gangen en annen metode, som er beskrevet mer detaljert nedenfor.
Undersøkelsesopplegget – registrering ved bruk av internettpanel
Dette ble gjort for å undersøke om Internett-spørreskjemaet og timeplanen ellers fungerte som den skal, samtidig som det ble identifisert eventuelle tendenser til kritisk skjevhet i utvalget. Med noen mindre justeringer ble hovedundersøkelsen gjennomført rett etter pilotundersøkelsen, som til slutt resulterte i fulle svar fra i overkant av 4000 respondenter fra Norstats landsdekkende panel. Dataene og profilen til respondentene viser imidlertid kun mindre avvik fra gjennomsnittsbefolkningen som helhet, og kun på enkelte punkter1 fra hva som kan forventes av den norske turistbefolkningen som helhet.
Derfor er det lite grunnlag for å konkludere med at bruken av dette innsamlingsmediet har forårsaket betydelig seleksjonsskjevhet (se avsnitt 2.3.4 for detaljer). 1 Respondentene hadde i gjennomsnitt litt høyere inntekt og utdanning enn gjennomsnittet for befolkningen for øvrig.
Utformingen av undersøkelsen
Det skal bemerkes at i Forbruksundersøkelsen fra 1995 og Gjesteundersøkelsen er barns forbruk satt til 50 prosent av voksenforbruket (dvs. barn er faktisk satt til tilsvarende «½ voksen» person). Vi gjorde ikke dette i denne undersøkelsen, og vi skilte ikke mellom forbruket til barn sammenlignet med det til voksne i reisegruppen. I tillegg viser tabell 2.2 antall reiser i utvalget for hvert enkelt fylke som ble utpekt som primær overnattingsfylke for reisen.
Fra denne figuren (eller tabell 2.2, dvs. kolonne 5 vs. kolonne 3), kan det tolkes at fylker som Oppland, Hedmark, Telemark, Agder amter, Sogn og Fjordane og Nordland har et inngående "ferieoverskudd" i forhold til antall innbyggere, mens Oslo, Akershus, Sør-Trønlag tilsvarer en når det gjelder turist og Sør-Trønde. I tabell 2.2 er utvalget fra studien i 1995 vist for å kunne sammenligne datagrunnlaget fra 1995 (for nordmennene) med det tilsvarende i denne studien fra 2008. Det var således en betydelig geografisk skjevhet i dette materialet i forhold til den reelle fordelingen av turisttrafikken i disse områdene.
Hovedresultater fra undersøkelsen
Forbruk etter reiseformål
Beregnet forbruk etter type reisemål
Forbruk etter type reise og reisens varighet
Forbruk etter kjønn, alder, husholdningstype med mer
At aldersgruppen 30-39 år er litt (nesten 50 kr) lavere i forbruk per person i gruppen, kan ha sammenheng med at noen av dem reiser som barnefamilie, og derfor forbruker litt mindre per person - inkludert barn. Som vist i tabell 3.7 er kjønnsfordelingen til respondentene i utvalget lik (51 prosent kvinner og 49 prosent menn). De med lavest forbruk per natt er også de største familiene, kanskje på grunn av «feriestordriftsfordeler» som delt transport og overnatting.
Samtidig er det slik at forbruket knyttet til barn vanligvis er lavere enn for voksne, så reisefølge med flere barn vil normalt ha lavere forbruk per hode enn reisefølge med kun voksne. Disse er en del av «inside solo-reisende» i tabell 3.7, men i tabell 3.7 er det også personer som betaler kun for seg selv, uavhengig av reisegruppe. Forskjellene er imidlertid relativt små når man ser på forbruk per døgn, og det er ingen lineær sammenheng mellom daglig forbruk og inntektskategori.
Forbruk etter overnattingsform
Som i Gjesteundersøkelsen (2007 og 2005) og Utgiftsundersøkelsen 1995 skilte vi ikke mellom utgifter betalt før start av reisen hjemmefra og løpende utgifter under reise i Norge. For de som overnatter hovedsakelig på hotell, gjestehus, herberger eller turisthytter var dagsforbruket nesten 800 kroner. En ferie med venner og familie var på nesten 350 kroner per gjestedøgn, eller ca 2700 kroner for hele ferien per person.
En leid hytte medfører naturlig nok høyere kostnader per natt for turister enn for de som bruker leid hytte mv. For de som leide hytte var forbruket i overkant av DKK 450 per gjestedøgn, som tilsvarer cirka DKK 3.250 for hele oppholdet per person. Bruk av egen hytte ga ca 250 kroner i utgifter per person per dag, og totalt 2450 kroner per person i kostnader for hele oppholdet.
Forbruk etter transportmåte
Dette er en relativt vanlig overnattingsform, i vårt utvalg bodde en av fire hovedsakelig på hotell og lignende overnatting i ferien. Over halvparten overnattet på egen hytte, mens resten er omtrent likt fordelt på lånte eller leide hytter. Lån av hytte ga et noe høyere dagsforbruk (ca. 260 kr.) per person enn overnatting i egen hytte, men lavere totalforbruk (1.860 kr.) på grunn av 2,5 døgn kortere opphold i gjennomsnitt.
Tog brukes av litt over hver tjuende feriereisende, mens sjøgående transportmidler (cruiseskip, båter etc.) kun brukes av hver 25. reisende. Som nevnt er det relativt lave daglige forbruket blant reisende med bil (inkludert campingvogner og bobiler) delvis knyttet til type reise og lavt Når det gjelder transportkostnader gir bilbruk som regel betydelig lavere transportkostnader per person enn ved bruk av kollektivtransport.
Hovedkategorier av forbruk
Forbruksfordeling etter overnattingsmåte
Når det gjelder hytteturister, har de som leier hytte eller annen fritidsbolig naturlig nok de høyeste overnattingskostnadene (tabell 5.4). Disse utgjør i overkant av 150 kroner per gjestedøgn, eller nesten en tredjedel av totalkostnaden for de som leier hytte. Alle som låner tømmerhytte eller bruker egen tømmerhytte/fritidsbolig bruker nødvendigvis relativt mer av budsjettet på dagligvarer til egen husholdning.
De som ferierer i egen fritidsbolig bruker også relativt mest på andre kjøp, inkludert eventuelt utstyr og andre innkjøp til fritidsboligen. Ser man på de totale utgiftene per person for hele ferieturen (tabell 5.5), kan man se at hotellgjestene brukte nesten 1600 kroner på overnatting, rundt 900 kroner på servering og godt over 800 kroner på transport. De som bodde hovedsakelig hos familie eller venner brukte litt mer per person på transport enn hotellgjester, dvs.
Forbruksfordeling etter transportmiddel
Her er det ikke tatt hensyn til reisende med 'Annen transportmåte', da de utgjør kun en liten del av utvalget (0,7 prosent). Når det gjelder utgifter per person for hele reisen, hadde turister som reiser med fly de klart høyeste utgiftene til overnatting. Reisende med «motorsykkel, sykkel eller andre transportmidler» er ikke inkludert her, da de utgjør kun en liten del av utvalget (rundt 2 prosent totalt).
Turister som brukte fly- eller sjøtransport brukte også mest på transportutgifter målt i kroner per person for reisen.
Forbruksfordeling etter stedstype
Definisjoner og begrensninger
Forbruk etter besøkslandsdel
Besøk til nordnorske feriemål krever også relativt høye reisekostnader, hovedsakelig på grunn av mer begrensede rutemuligheter og lange reiseavstander. Reiser til øst og vest er høyest når det gjelder matforbruk, blant annet på grunn av de mange hytte-/ferieturistene med høyt salg av selvhushold på feriebesøk til disse landsdelene.
Forbruk etter besøksfylke
Ellers er det ikke uventet i fylker med relativt store byer (Rogaland, Hordaland, Sør-Trøndelag, Oslo) at man finner de høyeste kostnadene per gjestedøgn for hotellgjestene. Hordaland, Oppland, Telemark og Sogn og Fjordane hadde høyest forbruk per gjestedøgn for campinggjester (gitt at N > 20), med ca 520 - 530 kr pr. Når det gjelder hyttegjester ligger forbruket på rundt 220 til 300 kroner per gjestedøgn i de fleste fylker, og gjennomsnittet for hele landet er 275 kroner.
Når det gjelder hele ferieutgiften pr person (tabell 6.4), er dette høyest blant de som bor på hotell for de som har hatt de fire nordligste fylkene, samt Oslo, som primært overnattingsfylke på reisen. For de fleste fylker ligger kostnadene for overnatting i gjennomsnitt på mellom 70 og 100 kroner per person. gjestekveld Utgiftene er relativt små; de varierer mellom 10 kr pr dag i Finnmark og 40 kr pr dag i Oslo. Andre utgifter utgjorde 10-20 kr pr gjestedøgn i de fleste fylker.
Forbruk etter bostedsfylke
Kort oppsummering av resultatene
Når det gjelder respondentenes evne til å estimere forbruk i den siste tiden, kan det være grunn til å anta at estimatene er mer sannsynlig å ligge under de «sanne» verdiene enn det motsatte. Vi har undersøkt om det er forskjeller i beregnet forbruk per gjestedøgn i forhold til hvor lenge det er siden den aktuelle reisen ble foretatt. Det er imidlertid en liten tendens til at det rapporterte forbruket blir høyere jo lengre unna i tid reisen foretas.
Årsaken til dette er at det ikke observeres forhold i dataene som indikerer betydelige seleksjonsskjevheter i forhold til resten av feriebefolkningen i Norge. Dessuten er forskjellene ikke klare og det er ingen direkte lineær sammenheng mellom inntekt og forbruk i undersøkelsesdataene. For å oppsummere bekymringene rundt mulige skjevheter i utvalget når det gjelder innsamlingsmetoden, kan følgende konklusjoner trekkes: Det er en noe høyere representasjon av personer med høy husholdningsinntekt i utvalget sammenlignet med gjennomsnittlig norsk husholdningsinntekt, og trolig en viss overrepresentasjon av personer som har (påbegynt og/eller fullført) høyere eller universitetsutdanning.
